Wu Ching (De 5 klassiske bøker):

(skrevet Wu Jing i Pinyin) er de fem mest sentrale bøker fra kinesisk tradisjon som i de siste 2000 år er assosiert med konfusianismen og Mester K'ung. Bøkene ble brukt som normgivende for det kinesiske samfunn og dets lover, styresett, utdanning, litteratur og religion. De har dermed hatt en enorm innflytelse for Kinas kulturelle utvikling. Det har for øvrig vært vanlig blant kinesiske studenter, å begynne sine studier av Wu Ching med å lese de kortere og mindre kompliserte konfusianske bøkene, Ssu shu -- "De 4 bøkene".

Konfusianismen ble under Han-dynastiet erklært statsideologi i Kina i år 136 f.Kr. Særskilte lærerstillinger ble da opprettet for å undervise i Wu Ching. Slike lærestoler har vært opprettholdt helt fram til det 20.århundret. Wu Ching ble i 124 f.Kr. definert som et kjernepensum ved de nasjonale høyere læreanstaltene. Målet var å utvikle studentenes evne til å fremstille og fortolke tekstene. Alle som ønsket ansettelse i statsadministrasjonen var nødt til å granske og ta eksamen i Wu Ching.

Shu ching: skrifter og taler fra de eldste kinesiske herskere

Teksten er en samling opptegnelser i forbindelse med hendelser i det gamle Kinas historie. Selv om enkelte kapitler er åpenbare forfalskninger, utgjør de autentiske delene de eldste kinesiske skrifter overhodet. Skriftet består av 58 kapitler. Av disse er 33 betraktet som autentiske arbeider fra det 4.århundret f.Kr. eller tidligere. De første fem kapitler av Shu ching utgir seg for å bevare utsagn og minnes handlingene til sagnfyrstene Yao og Shun som hersket i Kinas legendariske gullalder. Kaptlene 6-9 omhandler Hsia-dynastiet (ca. 2205-1766 f.Kr.), men autentistiteten i disse kapitlene er omdiskutert. De neste 17 kapitler omhandler Shang-dynastiet og dets sammenbrudd i 1122 f.Kr. Skylden for sammenbruddet lastes den liste Shang-herskeren som beskrives som en maktsyk, morderisk og ekstravagant fyrste. De siste 32 kapitlene omhandler Hsi Chou-dynastiet som hersket i Kina inntil år 771 f.Kr.

Shih ching: 300 dikt og sanger

Denne tekstsamlingen er den første antologi av kinesisk poesi. Den ble samlet av Mester K'ung og siteres av ham som en modell for litterær uttrykksform. Boken inneholder 305 dikt som klassifiseres enten som folkelige sanger eller som ballader, lovprisninger eller kvad (av ya = eleganse). Fire versjoner av Shih ching ble skrevet etter at Ch'in-dynastiets hersker Shih Huang-ti ga ordre til det store bokbålet i 213 f.Kr. Den eneste versjonen fra tiden før dette inneholder en introduksjon av Mao Ch'ang. Denne versjonen fikk stor utbredelse i det 2.århundret f.Kr.

I ching («Forandringenes Bok»)

Boken er en svært gammel kinesisk tekst hvis hoveddel tradisjonelt er blitt assosiert med Wen Wang i det 12.århundret f.Kr., en vismann og grunnlegger av Chou-dynastiet. Den inneholder en diskusjon av et system for spådomskunst som ble brukt av Chou-dynastiets sannsigere. Verket inneholder også diverse kommentarer som er tillagt forfattere fra den såkalte borgerkrigsperioden (475-221 f.Kr.). Som en filosofisk tekst representerer den et forsøk på å forklare verden og dens etiske prinsipper ved å gjøre bruk av en dialektisk metode. Verket fikk stor innflytelse for utviklingen av kinesisk filosofi, men moderne forskere har hatt problemer med å lese teksten som en konfusiansk bok ettersom K'ung synes bevisst å ha unngått å tale om noe som kan assosieres med esoterisk lære. Sannsynligvis er det Han-dynastiets konfusianere som i det 2.århundret f.Kr. som under innflytelse fra taoismen har legitimert sin bruk av I Ching ved å forbinde den med K'ungs undervisning. I ettertid har det dermed vært naturlig å includere boken blant konfusianismens 5 klassikere.

Ch'un ch'iu (Vår- og høst-annalene: historien om staten Lu fra 722 til 484 f.Kr.)

Dette historieverket er den første fremstillingen i kronologisk form av kinesisk historie. Ifølge tradisjonen, skal Mester K'ung ha revidert denne på bakgrunn av eldre skriftlig materiale. Navnet "Vår- og høstannalene" er egentlig en forkortelse for "Vår, sommer, høst og vinter" og er avledet fra den gamle skikken med å datere hendelser med referanse til årstidene såvel som til året. Fremstillingen er en ganske kortfattet omtale av de mest betydningsfulle hendelser som hendte under de 12 herskerne i staten Lu, Mester K'ungs hjemmeprovins. Beretningen bygger i år 722 f.Kr. og avsluttes like før K'ungs død i 479 f.Kr. Boken inneholder en moralsk evaluering av hendelsene, men ofte på en diskret måte, som f.eks. K'ung bevisst utelater tittelen til en klanderverdig hersker.

Li Chi: en samling på tre bøker om den rette bruk av ritualer

Den opprinnelige teksten til Li chi sies å ha blitt samlet og redigert av Mester K'ung. I det første århundret f.Kr. har teksten åpenbart blitt bearbeidet av lærerne Ta Tai og hans søskenbarn Hsiao Tai. Boken legger vekt på moralske prinsipper i forbindelse med kongelige forordninger, tilrettelegging av ritualer, rituelle objekter og ofringer, undervisning, musikk, lærernes livsførsel og læren om "Midten" (chung yung). I 1190 ga Chu Hsi, en ny-konfusiansk filosof, to kapitler i Li chi separate titler og publiserte dem sammen med to andre konfusianske tekster under navnet Ssu shu ("De 4 bøker"). Det er denne samlingen av tekster som vanligvis brukes til å introdusere kinesiske studenter til konfusiansk litteratur.