Jens Kiildahl: "Afguderiets Dempelse

og den sande Lærdoms Fremgang"

Fra "Appendix"

handlende om Lector hr Thomas von Vestens arbeyde paa de aar 1722 og 1723 til Norlandenes og Trondhiems Amtes afgudiske lappers omvendelse, og om den store omvendelse, som der paa fuldte.

Red. av Marie Krekling, trykt i Nordnorske Samlinger 5. Oslo 1945, s. 135-144.
 
 
Utarbeidet av  til bruk for studenter ved Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø
 

Biografisk notis:

Jens Kildal (1683-1767) skrev selv sitt navn Kiildahl og var en av von Westens nærmeste medarbeidere etter at samarbeidet med Isaac Olsen ble avviklet. Kildal var født i Vest-Agder, men kom tidlig til Nord-Norge sammen med sine brødre Simon, Sigvard og NN. Han lærte seg å snakke samisk og kunne oversette religiøs litteratur slik von Westen ønsket.

Kildal ble ansatt som misjonær i 1720 og tilbragte det første året i Trondheim ved Seminarium Lapponicum med studier i hebraisk. Sannsynligvis var årsaken planene om en samisk oversettelse av Det gamle testamentet. Han skal ha vært kyndig i samisk språk og giftet seg med ei samisk jente fra Ofoten "for å vinne inngang blant samene", som Hans Hammond skriver i sin misjonshistorie. Hun ble av Misjonskollegiet lønnet som lærer for samiske kvinner. Det meste av sin informasjon samlet Kildal fra Saltdalen, Gildeskål og Vesterålen. Kildals skrift, Afguderiets dempelse er utformet som en lærebok til samiske lærere som skulle sendes ut i misjonens tjeneste. Det er utformet som en preken med et tillegg (Appendix) der han skildrer von Westens arbeidsform blant samene som et forbilde også for skolemestrene. Som hjelp i skolemestrenes arbeid, gir han på bakgrunn av egne iakttagelser og von Westens notater fra de private samtaler han hadde med sine samiske "klienter", en beskrivelse av den samiske religionsutøvelse slik den var formidlet til misjonen av samiske konvertitter.
Kildal arbeidet til og begynne med i Salten, men hadde også Folla, Tysfjord og Ofoten i sitt distrikt. Senere ble han sendt til Vesterålen og ble deretter von Westens fullmektig i Nordland med særskilt oppdrag å føre tilsyn med misjonærene og skolemestrene. Dette arbeidet medførte en utstrakt reisevirksomhet og resulterte i innsamling av en mengde opplysninger om samisk religionspraksis, noe som gjorde ham til en viktig informant for von Westen og misjonen for øvrig.
 

Skriftets kilderverdi:

Det er særlig fra de sør-samiske områdene at Kildal har hentet sin informasjon. Kildeverdien ved hans opptegnelser har vært omdiskutert, men mange mener man her har å gjøre med relativt pålitelige iakttagelser, selv om han er noe ukritisk og gjør flittig bruk av von Westens opptegnelser. For øvrig er muligheten stor for at det nettopp var av Kildal at von Westen selv lærte mye om den samiske religionen og at verdien av Kildal som kilde derfor snarere bør oppvurderes - til tross for at misjonshistorikeren Hammond omtaler ham som "den eenfoldigste, og mindst naturlige begavet" av von Westens misjonærer. Manuskriptet ble sannsynligvis først skrevet i 1730, men har senere fått en del tillegg og er i sin foreliggende form minst 10 år eldre.
 

Utdrag:

1. Post om lappers siælers afkom, og hvor de komme hen; samt om deres legemers afkom, og deres endeligt.
2. Post. Om den foragt, som qvindekiønet er udj for Leybolmaj.
3. Post. Om Noyders, og andre afgudiske lappers runen.
4. Post. Om Noyders Spiritibus familiaribus.
5. Post. Om lappernes omdøbelse.
6. Post. Om Maylmenradiens og Sarakkas alterens Sacrament.
7. Post. Om lappernes ofringer.



Tilbake                                                                                                                                                                              Roald E. Krisitansen-april 99