Vismennene og de hellige tekster: Zhuāngzǐ (Chuang tzu) 莊子 [庄子]

Zhuāngzǐ (Chuang tzu) 庄子 regnes tradisjonelt som opphavsmannen til skriftet som bærer hans navn. Han skal ha levd midt på 300-tallet fvt, og i henhold til tradisjonen var han elev av Lǎozǐ 老子, noe man regner som historisk tvilsomt. Kanskje var han en av daoismens "grunnleggere" (hvis han var en historisk person) og hans tilknytning til Lǎozǐ har vært brukt som legitimering av Zhuāngzǐ sine ideer. Enkelte forskere regner Hui Shih 惠子 (370-319 f.Kr.) som Zhuangzis læremester, eventuelt som Zhuāngzǐs venn og dialogpartner. Selv var han kritisk til Hui Shih's monistiske og rasjonalistiske tilbøyelighet, og foretrakk i stedet en skeptisk relativisme uttrykt i fantasiens, paradoksets og provokasjonens form.

Boken Zhuāngzǐ består av 33 kapitler, men der har antagelig vært flere som nå er gått tapt. Skriftet har gjennomgått flere revisjoner og er blitt redigert på en slik måte at det kan være vanskelig å skille ut det eldre materiale fra yngre tillegg. Forskerne regner vanligvis med at de første 7 kapitlene (den "indre tekst") hører til den eldste delen mens de etterfølgende kapitlene er senere tillegg, selv om de også inneholder eldre tradisjonsstoff. Skildringer av Zhuāngzǐ selv kommer fra anekdoter knyttet til Mesteren og er sikkert senere overleveringer.

Dette skriftet presenterer en livsfilosofi for enkeltmennesket og minner til en viss grad om boken Dàodéjīng 道德經 (Tao te Ching), men man møter her en enda sterkere vekt på friheten man kan nyte som følge av et tilbaketrukket liv. Den offentlig ansatte tjenestemann lignes med en okse som velfødd og pyntet ledes til templet for å ofres, men selv ligner Zhuāngzǐ seg med grisen som lykkelig roter for seg selv i bingen. En ukonvensjonell stil gjennomsyrer skriftet som inneholder syrlige kommentarer til det velordnede og dannede sosiale liv, konvensjonell moral og etablerte ritualer. Skriftet avsluttes med en beretning om store tenkere i tiden som følger dào og kan regnes som vismenn i motsetning til de som av verden regnes som store, men som bare følger den konvensjonelle vei.

 

Generell karakteristikk

Vismennene og skriftene

Religiøse idealer

Grunnbegreper

Filosofisk taoisme dàojiā 道家

Lǎozǐ 老子 + Dàodéjīng

Den vise 聖人

Dào

Religiøs taoisme dàojiào 道教

Zhuāngzǐ 庄子

De udødelige

Yīn og yáng 陰陽

Qi