Vismennene og de hellige tekster: Laozi 老子 og Daodejing 道德

Lǎozǐ 老子 er den sentrale personen i alle former for taoisme og regnes som forfatteren av teksten Dàodéjīng 道德經, boken om dào og . Laozi er først nevnt i et annet skrift i den klassiske taoistiske litteratur, Zhuāngzǐ 庄子(Chuang-tzu) som har sitt navn etter forfatteren som skal ha levd i det 4.årh. f.Kr. Laozi er her fremstilt som læreren for Zuhangzi, men hans historisitet er et omtvistet spørsmål. Boken Dàodéjīng er formet som en dialog mellom disippel som spør og læreren som svarer. Også Kōng Fūzǐ (latinsk til Konfusius) opptrer i boken, men da som en som ikke forstår den taoistiske Mesterens lære.

Den første biografiske beretningen om Lǎozǐ finnes i skriftet "Historiske opptegnelser" Shiji (Shih-chi) fra det 2.årh. f.Kr. Hans navn skal ha vært Li Erh ("Lǎozǐ" er en ærestittel og betyr "Ærverdig vismann") og skal ha vært ansatt ved hoffet under Zhou-dynastiet der han underviste Konfusius i ritualenes innhold og betydning. Da dynastiet forfalt, forlot han ikke bare hoffet, men også Kina. Det siste han gjorde, var å skrive ned sin lære om Dào , og deretter forsvant han. Noen tradisjoner vil ha det til at han ble en av de udødelige på av de mytiske øyer (P'eng-lai) befolket av udødelige. På en skriftrull funnet i Dunhuang er Lǎozǐ avbildet som allestedsnærværende og allmektig skaper av alt liv. Hans menneskelige manifestasjoner er listet opp, etterfulgt av hans rolle som vismann og rådgiver for ulike keisere. Fem manifestasjoner i tiden 132-155 e.Kr. er også tatt med. Disse er lokalisert til det vestlige Kina der et tempel skal ha blitt tilegnet ham i 185 e.Kr. Sannsynligvis stammer dette bildet fra en "messiansk" gruppe som tilba Laozi som en kommende frelserskikkelse som skulle overvinne Han-dynastiet og etablere et nytt og bedre samfunn. Skriftet lar også Lǎozǐ selv komme til orde med en formaning om å resitere "min bok på 5000 ord" og meditere over hvordan hans guddommelige attributter kommer til syne i tilbedernes egne legemer. 

De fleste forskere i dag hevder at Dàodéjīng er et sammensatt verk som har nådd sin endelige form i løpet av det 3.årh. f.Kr. Skriftet består av 81 avsnitt med ca. 5.000 skrifttegn. Teksten gir uttrykk for ønsket om å trekke seg tilbake fra dagligelivet, men har også et klart syn på politisk lederskap fordi boken har vært ment som en håndbok for herskere. Lederen skal opptre som en vismann som styrer sitt land og folk på en slik måte at hans person ikke skygger for hans handlinger. Der er en viss grad av anarkisme i tankegangen, men den er kombinert med et positivt menneskesyn: så lenge lederen styrer gjennom tilbaketrukket stillhet, vil folket av seg selv gjøre det rette, og når lederen handler ved ikkehandling (wu-wei 無為), vil folk ha det godt. Det viktige er at lederen har en riktig innstilling. Når det skjer, vil folket være lydig og gjøre det rette. Den anarkistiske livsinnstillingen kommer primært til uttrykk i form av en sterk skepsis mot konvensjonell moral, institusjonaliserte regler og offentlige plikter.

Den "riktige" innstillingen er forankret i forståelsen av Dào . Universet er styrt av dào, og dette dào uttrykker seg både i den naturlige verden og i de sosiale og politiske ordninger, men det er primært i den måte dào kommer til uttrykk i den naturlige verden som danner mønsteret for menneskets handlinger. Dàos manifestasjonsform kalles og kan oversettes med ord som "kraft" eller "dyd". ytrer seg gjennom wu-wei 無為, av seg selv, naturlig og spontant. Når mennesket av naturen forstår hvordan det skal handle, vil den gode verden oppstå spontant og naturlig自然. I motsetning til den senere daoismen, uttrykker dào seg først og fremst som et sosialt ideal.

 

Generell karakteristikk

Vismennene og skriftene

Religiøse idealer

Grunnbegreper

Filosofisk taoisme dàojiā 道家

Lǎozǐ 老子 + Dàodéjīng

Den vise 聖人

Dào

Religiøs taoisme dàojiào 道教

Zhuāngzǐ 庄子

De udødelige

Yīn og yáng 陰陽

Qi