Taoismens grunnbegreper: dào (tao)

Det kinesiske skrifttegnet for Dào er sammensatt av to tegn: "hode" (leder) og "føtter". Det sammensatte tegnet viser derfor til en fremadskridende bevegelse ledet av noe eller noen. Dào er det viktigste begrepet i daoismen, men som begrep kan det ikke gjengi den realitet det henviser til. Lǎozi 老子sier at hvis han ble presset til å beskrive dÀo nærmere, ville han bare kunne si at det er "enormt". Dào er alle tings opphav og det som gir hver enkelt ting deres karakteristiske eksistensform. Ikke-væren (wu ) og væren er to aspekter ved dào. Ikke-væren betyr ikke "intethet", men fraværet av sansbare kvaliteter. Det gjør ikke-væren til høyere enn væren og kan best betegnes som den "tomme begynnelse" som inneholder alle muligheter (potensialiteter). Når daoisten i sitt sinn realiserer den ultimate tomhet, innebærer det at en har frigjort seg fra alle hindringer og distraksjoner slik at dào kan manifestere seg i mennesket fritt og spontant. Det er slik dào regulerer hele kosmos og det er vismannens oppgave å forstå dào på en slik måte at ens handlinger fritt kan delta i realiseringen av dao uten personlig påvirkning og innblanding - i det som har vært benevnt som "ikkehandling" (wu-wei無為).

Virkelighetsforståelsen er verken materialistisk eller spiritualistisk. Tilværelsen er en hierarkisk organisert helhet der enhver del reproduserer helheten. Mennesket er et mikrokosmos som korresponderer med makrokosmos. Mennesket og kosmos utgjør korresponderende systemer som kan beskrives på mange måter: blodet strømmer gjennom kroppen slik elvene leder vannet gjennom landet. Kroppen har 360 leddforbindelser slik det rituelle året har 360 dager. Ifølge religiøs taoisme er kroppens indre bebodd av de samme makter som makrokosmos. Den religiøse vil søke etter en lærer inntil en selv oppdager læreren selv i et av "palassene" inne i sin egen kropp.

Dào er et dynamisk begrep og refererer til alle tings tilbakevending til sitt utgangspunkt. "Reversjon" er den måten dào virker på: alt vender i siste instans tilbake til seg selv, uansett hvor ekstremt det tidvis ytrer seg. Alt eksisterende har sitt opphav i en udifferensiert enhet. Når dào beveger seg, oppstår tingenes mangfold, men før eller senere vender de også tilbake dit de kom fra. Selv liv og død er en del av denne prosessen fra ikke-væren til væren og tilbake til ikke-væren. Den udifferensierte enheten tapes aldri, men ligger under hele prosessen og regulerer den i alle dens uttrykksformer.

Idealet om den udifferensierte enhet gjelder både for den enkelte og for samfunnet. For individet betyr det å søke en visdom som orienterer seg i retning av deltagelse i naturens livsrytmer. For samfunnet betyr det en tilbakevending til det enkle samfunnet hinsides sivilisasjon og organisert struktur. Men den enkelte kan realisere dào også i det gjennomregulerte samfunn. For denne er det viktig å skape et tomt rom inne i seg selv som gjør at en kan erkjenne den udifferensierte enhet. Om Lǎozi ble det sagt at han "vandret fritt i alle livsveseners opprinnelse" fordi han gjennom kontemplasjon betraktet alle tings tilbakevending til utgangspunktet. Etter å ha oppnådd fullkommen tomhet og forble i stillhet, kunne han betrakte tilbakevendingen av alle ting til deres opprinnelige natur.

Intet er derfor statisk. Alt er underlagt periodiske svingninger og forvandlinger. Det er denne forvandling som analyseres og tolkes i taoistisk spådomskunst slik en finner den i boken Jīng (I Ching) 易經 ("Forvandlingens bok"). Her symboliseres forvandlingen ved 64 heksagrammer, dvs. samlinger av brutte og rette linjer satt sammen i visse mønstre. Ved å tolke og forstå heksagrammenes endringer, ser en samtidig de endringer som foregår i tilværelsen og som påvirker menneskelivet slik at en kan tilpasse seg endringene og innrette seg etter dem. Vismannen er den som makter å tilpasse seg den alltid foranderlige virkelighet slik at selv deltar i manifestasjonen av dào. Vismannens (zhēnrén 真人) ekstatiske enhet med dào er å bevege seg sammen med dÀo uten å søke endringer med basis i egne interesser og egen vilje. Dermed fremmer vismannen et livsideal preget av fred, ro, harmoni og likevekt i sinnet, og det er slike idealer som det tradisjonelt har vært viktige å fremelske i kinesisk kultur.

 

Generell karakteristikk

Vismennene og skriftene

Religiøse idealer

Grunnbegreper

Filosofisk taoisme dàojiā 道家

Lǎozǐ 老子 + Dàodéjīng

Den vise 聖人

Dào

Religiøs taoisme dàojiào 道教

Zhuāngzǐ 庄子

De udødelige

Yīn og yáng 陰陽

Qi