• Meditasjonen er selve hjertet i buddhistisk praksis.
• Meditasjon gir direkte og selverfart innsikt i den sannheten Buddha lærte.
• Disiplinen kan være meget streng, men kan praktiseres noe ulikt fra land til land.
• Også legfolk får hjelp (ofte av munker) til å meditere.

• Vanlig meditasjonsstilling: den såkalte «lotus-stillingen»
• Bena i kors, hendene i fanget, tomlene såvidt berører hverandre.
• Ryggen strak, øyne delvis lukket, oppmerksom på åndedrettet.
• Kroppsfornemmelser og ytre påvirkninger registreres uten inngrep
• Hensikt: å bli oppmerksom på det som oppstår i bevisstheten.
• Skape et sinn der alle impulser og tanker faller til ro.
• Gjennom konsentrasjon tilegner en seg den indre likevekt og sinnro som gir grunnlag for å forstå Buddhas lære.

Meditasjonens siktemål:

• Rense sinnet for forstyrrelser som begjær, hat, motvilje, sløvhet, uro, forvirring
• Dyrke egenskaper som konsentrasjon, oppmerksomhet, forstand, vilje, energi, sinnsro.
• Få egen erfaring av hvordan virkeligheten egentlig er.
  

De tre hovedtyper av meditasjon

• Stillhet ; sittestilling, åndedrett, blikk, muskelavspenning, bringe sinn og sanser til ro. Kontroll av sanser og sinn.
  
• Årvåkenhet (samadhi): Konsentrasjonsøvelser for selvinnsikt. Overvinnelse av sansebegjær, motvilje, dovenskap, rastløshet og tvil. Betrakte sanseinntrykk, følelser, tanker og fornemmelser uten å gripe inn. Trening av oppmerksomhet og observasjon gjennom pusteøvelser.
• Innsikt ( vipasyana): utvikle forståelse av tingenes natur som fører til frigjøring av sinnet og erkjennelse av nirvana.