Tilbake
Benares-talen
fra Dhammacakkappavattana sutta i Samyutta Nikaya V:420-423
Kilde: Walpola Sri Rahula, Buddhas lære. Oversatt av Kåre A. Lie. Solum 1991, s. 87-88.
    Mesteren sa: «Den som har gått ut (fra hjemmetilværelsen), bør unngå de to ytterlighetene, munker. Hvilke to? Den ene er å hengi seg til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Den andre er å hengi seg til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Den som har kommet fram (Tathâgata) går ikke til noen av disse ytterlighetene, munker, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og utslokning (nirvâna).
    Hva er så dette for en middelvei som den framkomne har oppdaget, munker, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og utslokning? Det er den edle åttedelte vei: rett syn, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den middelveien som den framkomne har oppdaget, munker, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og utslokning.
    Her er den edle sannhet om det som gjør vondt, munker. Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være adskilt fra det som du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha. Kort sagt, de fem involveringsgruppene gjør vondt.
    Her er den edle sannhet om årsaken til det som gjør vondt, munker. Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og destruksjonsbegjær.
    Her er den edle sannhet om slutten på det som gjør vondt, munker. Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri.
    Her er den edle sannhet om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt, munker. Det er den edle åttedelte vei, det vil si: rett syn, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
    Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om det som gjør vondt, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må erkjennes, og jeg så at jeg hadde erkjent den.
    Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om årsaken til det som gjør vondt, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må fjernes, og jeg så at jeg hadde fjernet den.
    Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om slutten på det som gjør vondt, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. jeg så at denne edle sannhet må erfares, og jeg så at jeg hadde erfart den.
    Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må praktiseres, og jeg så at jeg hadde praktisert den.
    Så lenge jeg ikke hadde oppnådd full og klar innsikt og kunnskap om disse fire edle sannheter slik de virkelig er, - som med sine tre aspekter hver tilsammen kan regnes som tolv, - så lenge, munker, hadde jeg ikke helt våknet opp til den fullkomne oppvåkningen, som er uovertruffen i hele denne verden med sine guder, engler og djevler, med sine filosofer, brahmaner, fyrster og andre folk. Det var først da jeg oppnådde denne innsikt og kunnskap at jeg ble helt og fullt våken. Da visste og så jeg at min befrielse av sinnet ikke kan omstyrtes. Dette er min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne.»
    Slik talte mesteren, og glade til sinns tok munkene imot mesterens ord.