Tilværelsens hjul

wheel.gif
Framstillingen av «Livets hjul» (bhâvacakra) er en visuell måte å fremstille buddhismens oppfatning av tilværelsen (samsara). Hjulet selv holdes av fast av Yama, den fryktelige Dødens Dommer, og uttrykker at det å bli fanget i syklusen av liv og død, er en uønsket tilstand. De ulike aspekter av kjeden som beskriver alle tings eksistens, avbildes i hjulets ytre felt i 12 bilder. Vi starter øverst og går mot høyre nedover:
  1. åndelig uvitenhet: en blind mann med stav;
  2. karmiske formasjoner: en pottemaker;
  3. navn-form (individualitet): apen som leker i trærne;
  4. de 5 skandha'er (fysiske og mentale energier) som konstituerer et menneske: menn i en båt;
  5. kropp og sanser: et tomt hus med dører og vinduer;
  6. sanselig kontakt: et elskende par;
  7. følelsene som forblinder: en pil gjennom øyet;
  8. begjær og livstørst: en mann som drikker og ikke klarer å slukke (livs-)tørsten;
  9. involvering (klynging): en apekatt som begjærlig klynger seg til et frukttre;
  10. tilblivelse: en gravid kvinne;
  11. fødsel og nytt liv: en kvinne som føder;
  12. alderdom og død: en gammel mann som bærer et lik på ryggen.  
6 "verdener"
I hjulets indre del er der seks rom som betegner ulike eksistensformer en kan bli født inn i, nemlig tilværelsen for gudene (deva’er), "halvguder" (asura’er), menneskene, de "hvileløse ånder" (preta), dyr og andre ikke-menneskelige vesener, samt en lidelsesfull tilværelse i et "helvete" (niraya).

Bildet gir en forenklet framstilling av buddhismens forståelse av tilværelsen uttrykt i tanken om ulike livsplan. Lidelsens realitet er felles for alle livsplan. Gudene lider fordi de før eller senere må forlate sin tilværelse. Halvgudene er vesener som stadig kjemper for å oppnå mer makt og goder. Menneskene har sine sorger og problemer. Dyrene styres av sine instinkter og lever i en verden av frykt. De hvileløse ånder plages av sult og tørst. De som befinner seg i helvete plages av pine, men her virker lidelser rensende slik at de som befinner seg der, før eller sine kan stige opp til bedre livsplan.
Nest innerst er der to felt, et til venstre som viser personer som beveger seg oppover. Det er de som praktiserer Buddhas lære og som derfor har framgang på frigjøringens vei. På høyre side er personer på vei nedover. Det er de som er bundet til begjær, uvitenhet og hat, og som derfor synker dypere ned i tilværelsens fangenskap.

I hjulets sentrum er der tre dyr som representerer de grunnleggende negative drivkreftene i tilværelsen som fører til binding:
Dyrene biter hverandre i halen som uttrykk for det ene leddet uvegerlig fører til det neste. Om dette sa Buddha: "Oppslukt av grådighet, rasende av hat, blindet av uvitenhet, overveldet og fortvilet søker mennesket undergangen for seg selv og andre". Så lenge disse kreftene er i virksomhet, fortsetter hjulets bevegelse. Deres tilintetgjørelse innebærer frigjøring (nirvana).

Livshjulet er også en illustrasjon til læren om pratîtyasamutpâda, den "gjensidig betingede tilblivelse", og viser hvordan livet formes i en gjensidig betinget tilblivelsesprosess som består av 12 ledd, og som korresponderer med bildene i den ytre sirkelen i Livshjulet:
Ofte tolkes de 12 feltene som en henvisning til 3 påfølgende liv: felt 1-2 refererer til det forrige liv; feltene 3-10 til dette liv, og felt 11-12 til det neste liv. Det er viktig å legge merke til at årsakskjeden utgjør en helhet. Selv om hvert enkelt ledd kalles en "årsak", er leddet en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for at det påfølgende ledd oppstår. Kjeden er derfor ikke en årsaks- og virkningsteori i "moderne" forstand. Den har først og fremst en religiøs betydning, noe som fremkommer ved å lese kjeden i omvendt rekkefølge. Da angir den hvordan lidelsen eller utilfredsheten opphører.

Utfyllende litteratur: se Jacobsen og Thelle, Hinduismen og Buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1999, s.217-222 og Knut A. Jacobsen, Buddhismen. Oslo: Pax forlag, s.69-73.

Tilbake