Retninger i buddhismen: historikk

Der er 2 hovedretninger i buddhismen (Theravada og Mahayana) med ca. 300 millioner tilhengere. Innenfor Mahayanabuddhismen representerer imidlertid den tantriske buddhismen en så særegen tradisjon at en ofte skiller den ut som en særskilt retning (den "tredje" dreining av dharmahjulet::
:
Theravada (sør)
Sri Lanka, Thailand, Burma, Laos og Kombodsja
Mahayana (nord)
Kina, Japan, Kora, Vietnam
Vajrayana (tantrisme)
Tibet, Mongolia, Nord-Kina og Sibir

De 4 rådsmøtene: selv om Buddha hadde organisert sine tilhengere godt i munke- og nonneordener, ble det likevel nødvendig å klargjøre en del ting etter hans død som der oppsto uenigheter omkring. De første konflikter gjaldt formuleringene av læren, samt hvilke regler som skulle gjelde for fellesskapet. Slike spørsmål ble avgjort i rådsforsamlinger, og det første råd ble holdt kort tid etter Buddhas død.
1. rådsmøte i Râjagrha der 500 munker deltok, ledet av munken Kâshyapa. En munk ved navn Ananda var kjent for sine gode hukommelse, og ble bedt om å gjenta læren som Buddha hadde forkynt, mens munken Upâli gjennomgikk klosterreglene. Det som her ble resitert (rådet skal ha vart i 7 måneder), ble skrevet ned og inkludert i den buddhistiske kanon, Tripitaka (de 3 "kurvene"). Hvorvidt en slik beretning kan betraktes som historisk korrekt, er relativt usikker, og kan representere en senere idealisering av de prosesser som ledet frem til nedtegnelsen av de hellige skriftene.
2. rådsmøte i Vaishâli ca. 100 år etter det første rådsmøtet. Konfliktens bakgrunn var en del utilbørlig praksis blant enkelte munker. Rådet nedla derfor forbud mot en rekke praksiser som de mente var umoralske, som f.eks. å be om almisse i flere landsbyer (et ekstra måltid), drikke vin og smørmelk, samt ikke ta imot gull og sølv. En liten del av forsamlingen ønsket en streng praksis. Deres lære ble kalt Sthaviravâda ("de eldstes samfunn"), mens flertallet som ønsket en noe mindre streng praksis fikk navnet Mahâsânghika ("det store samfunn"). Senere oppsto flere andre "samfunn" eller buddhistiske retninger - 18 ifølge tradisjonell oppregning, men der var ganske sikkert flere mindre grupperinger. Disse splittelsene førte etter til interne spenninger som ledet frem til sammenkallingen av det
3. rådsmøte i Pâtaliputra ca. år 250 fvt. Rådsmøtet fant sted under kong Ashokas styre da buddhismen ble aktivt fremmet og dets innflytelse økte betraktelig, med den følge at mange som sluttet seg til Buddhas lære fulgte andre praksiser enn den vedtatte. Under møtet ble 60.000 munker bortvist og man erklærte at retningen vibhajyavâda (fornuftsveien) var en rett praksis. Opponentene mot den strenge tolkningen av læren som "de eldste" gjorde gjeldende ved det 2. rådsmøtet, dvs. Mahâsânghika -gruppen, fortsatte sin uavhengige linje og utviklet sin tolkning av Buddhas lære videre. Kanskje var denne splittelsen begynnelsen på den virkelige splittelsen mellom de to hovedretninger som i dag er kjent under betegnelsene Theravada ("de eldste lære", en senere gren av sthaviravâdaretningen) og Mahayana ("den store farkosten", en videreutvikling fra Mahâsânghika -retningen).
4. rådsmøte fant sted i Kashmir under kongen Kanishka (ca. 100 evt). Dette møtet er ikke anerkjent av Theravada-buddhister. Møtet skulle ordne Tripitaka-tekstene og samle kommentarer til hver av tekstgruppene for å kunne forklare den korrekt. Hele den skriftlige kanon ble gjennomgått og revidert på møtet og senere nedskrevet på palmeblad. Skriftspråket var pali og ble dermed det skriftlige og liturgiske språk for Theravada. Innenfor denne gruppen fant det senere sted en rekke regionale rådsforsamlinger (Sri Lanka, Thailand, Burma) for å standardisere Pali-tekstene samt skrive kommentarer til tekstene.

Videre: kort om de 3 hovedretningene


Tilbake