Den andre edle sannhet: om årsaken til det som gjør vondt

Samudaya – lidelsen oppstår på grunn av begjæret, livstørsten.
 
Det er begjæret, grådigheten i alle slags former, som fører til alle slags lidelser og som motiverer menneskets fortsatte eksistens. Det betyr ikke at begjæret er en slags (aristotelisk) «første årsak», men at begjæret oppstår når de øvrige betingelsene er tilstede som beeskrives i læren om den såkalte «gjensidig betingede tilblivelsesprosessen» (pratitya samutpâda). 

«Begjær» er ikke bare et spørsmål om sansebegjær som nytelseslyst og trangen til rikdom og makt, men også eksistensbegjær: viljen til å ville sikre livet gjennom etableringen av ideer, idealer, synspunkter, meninger, teorier, forestillinger og trossetninger. 

Destruksjonsbegjær er det motsatte av eksistensbegjæret og omhandler forsøket på å eliminere alt det som oppleves vondt. Denne formen for begjær er – nettopp i sin motsetning til det å ville være eller ha – et uttrykk for den samme viljen som mennesket har til å sikre seg sin eksistens for seg selv. 

Menneskets begjær henger alltid nær sammen med dets vilje: viljen til å leve, til å fortsette livet, til å bli eller ha stadig mer. Alt dette bidrar til å holde verden i gang og fører til at livshjulet ruller videre med stadig nye gjenfødsler.