Etter Buddha død oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av Buddhas lære og den praksis munkene skulle følge. Ifølge den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første såkalte "rådsmøtet" i Rajagrha. Tekstene ble skrevet på språket pali, et klassisk indisk språk beslektet med sanskrit. Tipitaka («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen. Tekstene er mange og lange; noen utgaver er på over 20.000 sider. Som navnet tilsier, består de av tre deler:

• Vinaya pitaka: Disiplinære skrifter (klosterregler)
• Suttavibhanga (227 allmene klosterregler for munker, etterfulgt av reglene for nonner)
• Khandhaka (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper:
• Mahavagga (den store del)
• Culavagga (den lille del)
  
• Parivara (senere tillegg)
  
• Sutta pitaka: Skrifter om Buddhas ord og gjerninger i 5 deler:
• Digha Nikaya (34 lange sutraer)
• Majjhima Nikaya (152 middels lange sutraer)
• Samyutta Nikaya (ca. 2880 kortere sutraer delt inn i 52 grupper)
• Anguttara Nikaya (ca. 2200 korte sutraer)
• Khuddaka Nikaya (15 småskrifter, bl.a. Dhammapada, Jâtaka-fortellingene  [547 fortellinger om Buddhas tidligere liv] og Buddhavamsa [biografiske beretninger om Gautama Buddha og de 24 buddhaer forut for ham])
  
• Abhidhamma pitaka: Læresetninger og filosofiske skrifter
• Diverse dharma-analyser og filosofiske tolkninger
  

Tekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes ofte for å høre til det eldste skiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre skikt, men Buddha selv kan også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre det lettere for hans disipler å huske dem og gjengi dem for videre undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene er fortsatt viktig i dagens buddhisme. Tekstene er blitt utformet for å høres, og det er derfor de er så sterkt preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Opprinnelig ble tekstene skrevet på palmeblad, og slike er fortsatt i bruk mange steder.

Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er "Kong Milindas spørsmål" (fra det 1. århundret v.t.) og det dogmatiske arbeidet "Veien til renhet" av Buddhagosa (5. årh). I Mahayanabuddhismen er der dessuten mange autoritative tekster, særlig i kinesisk og japansk tradisjon, f.eks. Prajnaparamita sutra, Lotus-sutraen, Lankavatara sutra, Avatamsaka sutra og Sukhavativyuha.

---

Utvalgte tekster

• Benares-talen (Buddhas første tale fra Dhammacakkappavattana sutta i Samyutta Nikaya)
• Alt brenner (fra Adittapariyaya sutta i Digha Nikaya)
• Velsignelsene (fra Mangala sutta i Khuddaka Nikaya)
• Fortellingen om Angulimala (fra Angulimala sutta i Majjhima Nikaya)
• Den syke munken (fra Aditta-pariyaya Sutta i Samyutta Nikaya)
  
• Ord i sannhet (fra Dhammapada i Khuddaka Nikaya)
• Buddhas siste tale (fra Mahaparinibbana sutta i Digha Nikaya)