Tilbake
Velsignelsene
fra Mangala sutta i Khuddaka Nikaya. Også i Maha-mangala Sutta i Sutta Nipata II.4. Oversatt fra engelsk
Kilde 1: http://www.accesstoinsight.org/canon/khuddaka/suttanipata/snp2-04.html
Kilde 2: http://www.accesstoinsight.org/canon/khuddaka/khp/khp.html#5

Jeg hørte at en gang oppholdt Den Velsignede i Savatthi, i Anathapindika-parken i Jeta-lunden. Midt på natten kom en viss gudinne [deva] frem til Den Velsignede og med et sterkt lysskjær lyste hun opp hele Jeta-lunden. Gudinnen kom bort til Den Velsignede og bøyet seg ned for ham og gikk så til side idet hun sa frem følgende ord:

"Mange guder [deva] og mennesker tenker over velsignelsene og ønsker seg trygghet. Fortell om den den største velsignelse."

[Buddha:] "Ikke ha omgang med tåper, heller være sammen med de vise og gi ære til de som er slikt verdig.
   Det er den største velsignelse.
Å bo på et passende sted, ha gjort gode gjerninger, føre seg rett.
   Det er den største velsignelse.
Å ha stor kunnskap, evner, en velutviklet selvdisiplin, tale kloke ord.
   Det er den største velsignelse.
Å ta seg av sine foreldre, hjelpe ens hustru og barn, være samvittighetsfull i sitt arbeid.
   Det er den største velsignelse.
Å være gavmild, leve rett, hjelpe sine slektninger, gjøre gjerninger som er gode.
   Det er den største velsignelse.
Å avholde seg fra alt ondt, unngå sterk drikk, være påpasselig med å utvikle sitt sinn.
   Det er den største velsignelse.
Å vise respekt, ydmykhet, tilfredshet og takknemlighet, og lytte til Læren når en har anledning til det.
   Det er den største velsignelse.
Å vise tålmodighet, fasthet, snakke med munkene og drøfte Læren når en har anledning til det.
   Det er den største velsignelse.
Å være iherdig, leve i avholdenhet, søke de edle Sannheter og få innsikt i det som ikke binder.
   Det er den største velsignelse.
Å oppnå et sinn som når det berøres av verdens ting, ikke rokkes, men forblir sorgfri, bekymringsløs og rolig.
    Det er den største velsignelse.
De som handler på denne måten, de forblir ubeseiret og kan gå omkring overalt i trygghet.
   Dette er deres største velsignelse.


(En norsk oversettelse finnes også i Walpola Sri Rahula, Buddhas lære. Oversatt av Kåre A. Lie. Solum 1991, s. 92-93.)

Kommentarer til «Velsignelsene»

Vedr. "deva": Selv om buddhismen ikke er en teistisk religion slik som jødedom, kristendom og islam, inkluderer også buddhismen forestillingen om guder. Det spesielle ved buddhistiske gudeskikkelser, er imidlertid at de har sin eksistensform innenfor tilværelsens hjul. De har derfor en begrenset tid de kan fungere som devaer før de fødes på ny i en annen eksistensform. Devaene trenger derfor selv forløsning og må komme til Buddha for å hylle ham eller motta den nødvendige undervisning. Ordet "deva" har samme rot som det latinske "deus" (som betyr "gud"), og blir vanligvis sett på som vennligsinnede vesener mennesker kan henvende seg til med bønn og offer.

Velsignelsene: Den en kan merke seg i disse versene fra Mangalasutta, er deres praktiske innhold. Det å være velsignet består av slike ting som å
Her møter en den buddhistiske etikk på et enkelt og praktisk plan. I store trekk kan en si at buddhistisk etikk bygger på en altomfattende barmhjertighet med alle levende vesener. Rent praktisk uttrykker dette seg som en kombinasjon av de to perspektivene dannelse og plikt. Menneskets dannelse er en etisk oppgave der en utvikler sin personlige karakter i henhold til de allmene buddhistiske idealer om hensynsfullhet, barmhjertighet, indre glede og sinnsro. Gjennom selvdisiplin og selvinnsikt (visdom) forsterkes denne dannelsen slik at en etter hvert kan handle uten vrangforestillinger og uten begjær etter videre eksistens, samtidig som en praktiserer uselvisk barmhjertighet overfor enhver. Det er dette som er målet for en buddhistisk livsførsel: et liv der visdom og barmhjertighet henger sammen i praktisk handling.

Buddhistisk etikk inneholder også konkrete plikter. Egentlig er de utviklet innenfor klosterfellesskapet og gjelder primært for munker og nonner. Men de 5 grunnleggende forskriftene gir også uttrykk for de normer som gjelder for enhver buddhist:
I tillegg finnes det en rekke andre forskrifter som konkretiserer disse allmenne reglene, som f.eks.:
Etisk handling i buddhistisk forstand handler om å gjøre livet harmonisk og bidra til den enkeltes og samfunnets lykke. Dette er grunnlaget for den videre mentale treningen gjennom selvdisiplin og meditasjon. Det er dette perspektivet som ligger til grunn for velsignelsesordene i Mangalasutta: når en lever og handler rett, tilegner seg lærdom og utvikler selvdisiplin, da er det i seg selv «den største velsignelse». Velsignelsen ligger ikke i noe utenfor en selv som kommer som en «gave» til mennesket. Velsignelsen er det rette livet slik det praktiseres i uselvisk kjærlighet og medfølelse overfor alt som lever, og med innsikt i «de edle sannheter» slik at en kan nå fram til nirvana – den største velsignelsen.