Analektene

Lun-yü, eller "Analektene", er en av de mest sentrale bøker i kinesisk litteratur til alle tider. Den har vært memorert og studert i århundrer fra den ble satt sammen av Mester K'ungs disipler i annen generasjon eller senere. Den er i stor grad basert på Mesterens utsagn slik de var blitt bevart i både muntlig og skriftlig tradisjon. I form og innhold kan boken minne om Platons opptegnelser om Sokrates' dialoger med sine elever..

Strukturen i Analektene (jfr. A.Waley, Confucius. New York 1938):

Sitater samlet lenge etter at Konfucius var død og av varierende alder:
Bok 3-9 tilhører antagelig de eldste sjikt
Bok 10 og 20 (1.del) har liten sammenheng med det øvrige stoffet.
  • Bok 10: en samling med utsagn om ritualer
  • Bok 16 betraktes som forfattet meget sent
  • Bok 14-18 er delvis anti-konfusianske og har blitt tilføyd i ettertid
  • Bok 19 består av utsagn fra K'ungs disipler
  • Bok 20: tilfeldige setninger fra historieverket Shu Ching (Dokumentenes bok)
  • Boken i sin nåværende utforming antas å være fra ca. år 0 ± 100, men ulike versjoner har sirkulert.
    Dialogene brukes i den konfusianske tradisjonen til å vise Mester K'ung i tanke, tale og handling--ikke som et isolert individ, men som et sentrum i et fellesskap der mellommenneskelige relasjoner er det viktige. Sitatene viser K'ungs personlighet: hans ambisjoner, frykt, gleder, forpliktelser, og fremfor alt hans selverkjennelse. Hensikten med sitatene er ikke det å presentere argumenter eller å liste opp hendelser, men å invitere leseren til å ta del i en pågående samtale der leseren selv skal utvikle sin erkjennelse for derved å kunne omsette den i praktisk handling.
     

    Fortsett til neste bok: Chung yung (Læren om midten)