Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro
Andre som ble kalt til opplæring av gadzene

Peder Olssøn i Varanger fortalte Isaac Olsen hvordan gadzene kom til hans far, Ole Iverssøn, og tilbød ham opplæring i noaidekunsten fordi hans forfedre hadde praktisert den. Ole avslo imidlertid. Han hadde selv lært å lese, og der hadde han funnet ut at denne kunsten ikke var av det gode. Gadzene ba Ole å brenne boken og spurte ham om den boken var bedre enn den gode kunsten som de ville lære ham som kunne gi ham et langt liv og bevare ham fra sykdommer, ulykke og alt ondt, samt skaffe lykke til jakt og fiske. Hvis han sa nei til dem, ville de pine og plage ham inntil han døde. Deretter ble Ole straks syk og lå hard angrepet til sengs et helt år. Til sist forlot gadzene ham og han kunne stå opp igjen og levde en lang tid etterpå.

En annen mann i Varanger, Mathias Melcherssøn, var gift og kunne også lese. Så kom gadzene til ham i 1704 og tilbød ham å lære noaidekunsten ettersom også hans forfedre hadde vært kyndige i slikt. Mathias avslo imidlertid også tilbudet og mente at han var så svakelig i hodet at han ikke ville tåle den slags lærdom og besvær ettersom han allerede hadde lært kunsten å lese i bøker. To slags kunster var mer enn han ville klare. Gadzene ba han da å tro på sin bok slik at han kunne se hva slags hjelp den ville gi ham når de kom for å pine og plage ham inntil døden fordi han ikke ville ta imot deres tilbud. Mannen ble straks syk og gadzene pinte ham med mange plager inntil han til slutt døde av sykdommen.

Ole Olssøn hette en mann som var født i Laksefjorden i 1689. Han kom fra en kjent noaide-slekt som var så kraftig i sine kunster at de var kjent for å kunne gå på vannet som om det var tørre jorden. Samene i Laksefjord fortalte om sine forfedre at de var så mektige at når de skulle ut på fiske, tok de bare med seg et par bøtter og gikk ned til fiskerne som var kommet i land med sine båter og ba om kokfisk fra dem. Ingen turde nekte dem noe, for gjorde de det, ville angelen feste seg på sjøbunnen neste gang de dro ut så de mistet sine redskaper. Når de så kom hjem, fant de snøret bundet til en jernstein og angelen fast i husveggen. På denne måten lærte de seg å gi fra seg kokfisk frivillig. Da gadzene kom til Ole Olssøn i 1709 og ville lære ham noaidekusnten liksom hans forfedre hadde lært den, nektet han fordi det hadde ført til at en del av hans forfedre var blitt levende tatt bort på det siste fordi de utøvde sin kunster. Gadzene sa da at er det ille at gud tok dem og førte dem hjem til seg, for den kunst er av gud, og om gud henter dem til seg av dem som er hans tjenere og trofaste venner, så var vel ikke det så rart. Deretter begynte gadzene å true ham og sa at han burde følge i sine forfedres forspor, og de ga ham det løfte at de skulle pine og plage ham til døde og ta ham bort aldeles dersom han ikke ville ta imot deres kunnskap. Ole ville likevel ikke høre på dem. Senere ble han som gal og besatt og ville drepe alle mennesker han møtte. Det nyttet ikke engang å binde ham, for verken bånd eller tau maktet å holde ham fast, så de visste ikke hva de skulle gjøre.

På samme tid var der kommet en annen same sørfra og inn i Tanafjorden. Han var en mektig noaide og hadde sin tromme og redskaper med seg. Folk ba da denne mannen om å komme og hjelpe gutten med sine kunster mot betaling. Det gjorde han og utførte sin trollmesse. Deretter ba han om en simle og ofret denne for gutten som frisknet til av noaidens kunster. Til betaling fikk han penger og slakterein, og dro så sørover igjen. Gutten forble frisk omlag ett år, men så kom gadzene tilbake igjen og ba ham på nytt om å ta imot deres lærdom. Da de på nytt fikk nei til svar ettersom han mente det førte for mye besvær og fare med slik lærdom, lovet gadzene ham at de skulle pine og plage ham grusomt inntil han døde. Gutten ble på nytt gal og folk måtte holde vakt over ham dag og natt slik at han ikke skulle slå i hjel folk og løpe til skogs.

Første gangen gadzene viste seg, hadde de vært kledd i vakre klær, men etter at han ble syk, så viste de seg for gutten i skikkelse av fisk, ulv, bjørn og en mengde andre slags dyr. De lot som de ville drepe ham og spise ham opp, men han bekjente selv at djevelen hadde sagt at de ikke kunne gjøre ende på ham fordi han holdt fast ved sin kristne gudstro. Familien hans visste ikke hva de skulle gjøre. Andre noaider maktet heller ikke å hjelpe ham. Ikke engang den lokale prestens forbønn for ham i kirken var til hjelp. Isaac Olsen mente at prestens bønner ikke hjalp fordi familien ikke ville fortelle presten årsaken til sykdommen. Men så fikk de høre om prosten Ludvig Christian Paus i Vadsø og at han hadde slike kunnskaper som egnet seg til å behandle den slags problemer. De tok med seg gutten til Vadsø ved juletider i 1710 og ba prosten om å hjelpe gutten med sin bønn til Gud. Heller ikke prosten fikk vite den egentlige grunnen til guttens sykdom og derfor kunne heller ikke han gjøre ham helt frisk, men noe bedre ble han likevel. Senere kom Isaac Olsen selv til denne familien der han fikk høre om saken. Han forholdt for dem hvor ille det var at de ikke hadde fortalt presten årsaken til sykdommen. De tok imot hans formaninger og ba Olsen om å reise til prosten og fortelle alt sammen ettersom de selv ikke kunne så mye norsk at de kunne gjøre det. Olsen så gjorde, og da prosten hadde fått vite om sykdommens bakgrunn, forsto han å forme sine bønner slik at gutten ble hjulpet. Likevel fulgte sykdommen ham i lang tid etterpå, men hver gang gadzene viste seg for gutten, kom presten og ba for ham slik at de måtte vike fra ham. Når han hadde sine raserianfall hendte det at gutten spurte hvorfor de hadde satt denne presten på ham slik at han ikke kunne få fred fordi presten forstyrret alle hans gadzer. Til slutt ble imidlertid gutten helt frisk og befridd fra gadzene. Isaac Olsen møtte gutten igjen i 1712 og leste sammen med ham, og senere traff han ham igjen flere ganger og han forble en sunn og frisk person.



Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø