Buddha og Angulimala


Kongen av Kosala hadde en rådgiver som het Bhaggawa. Han hadde en kone som het Mantani og sønnen Ahimsaka. Da Ahimsaka ble født, kom det et underlig lys fra alle våpen i landet. Kongen ble urolig da dette ble kjent og den neste morgen innkalte han sin rådgiver for å finne ut grunnen til at våpnene begynte å lyse. Rådgiveren sa: «Min kone har født en sønn, deres majestet.»
    «Så hvorfor lyser våpnene på denne måten?» spurte kongen.
    «Deres majestet, min sønn vil bli en stor røver.»
    «Vil han røve alene eller sammen med en bande?» spurte kongen.
    «Han vil røve helt alene,» sa rådgiveren.
    «Vi bør drepe han med en gang,» sa kongen.
    «Nei!» ropte Bhaggawa, «Ettersom han vil gjøre det alene, vil det bli lett å fange ham.»

Da Ahimsaka var blitt gammel nok, sendte faren ham til en skole i Takka Sila. Ahimsaka var den sterkeste, flinkeste og mest lydige barn av alle barna på hele skolen. Andre barn ble misunnelig på ham og uten at han visste det, fikk de læreren til å hate ham. Da han hadde fullført sin utdannelse, sa læreren derfor til ham: «Nå må du betale for din opplæring.»
    «Hvor mye skal jeg betale, Mester?» spurte Ahimsaka.
    «Jeg vil ikke ha penger, men ett tusen menneskefingre fra høyre hånd. Og husk at du ikke skal ta to fingre fra samme hånd fra den samme personen.»
    Selv om det var en vanskelig sak for ham å gjennomføre, lovet Ahimsaka å betale sin lærer. Han tok med seg et sverd og dro avgårde inntil han kom til Kosala. Der gjemte han seg nær en vei i jungelen og ventet på at folk skulle komme forbi. Når noen kom, løp han ut og drepte dem, hugget av en finger fra deres høyre hånd og hengte kroppen i et tre til føde for gribber og kråker. Av fingrene laget han en krans som snart ble kjent som «Angulimala» (anguli = fingre, mala = krans).

Angulimala dro så til et annet distrikt og fortsatte med sine drap der. Fordi han drepte så mange, besluttet kongen i Kosala å ta med seg sin sterke hær og fange røveren. Da Mantani hørte dette, gikk hun til sin mann og forsøkte å få ham til å redde sønnen.
    «Kjære, han er svært farlig nå,» sa Bhaggawa, «han kan ha forandret seg fullstendig og hvis jeg går dit, kan han drepe meg også.» Men moren var enda mer glad i sønnen enn seg selv. Hun tenkte, «Jeg må selv gå til jungelen og redde ham.»
    Nå hadde Angulimala drept 999 mennesker. Han hadde tilbragt flere måneder i jungelen uten skikkelig mat, søvn eller ro, så han var utålmodig etter å få betalt sin gjeld slik at han kunne leve et skikkelig liv. Han tenkte, «Selv om min egen mor kommer i dag, vil jeg drepe henne og kutte av henne en finger så jeg kan få ett tusen fingre.»

Akkurat denne dagen så Buddha seg rundt i verden for å se om der var noen som trengte hjelp, og han så Angulimala og hans mor. «Jeg må redde dem,» tenkte han, og dro ut i jungelen. Landsbyboerne som så Buddha gå ut, ropte: «Mester, ikke gå den veien! Den er for farlig. Kom hjem med en gang!»
Tre ganger advarte de ham, men Buddha fortsatte idet han takket dem for deres omtanke.
    Nå kom Angulimalas mor inn i jungelen. Angulimala så henne komme og tenkte, «Stakkers kvinne. Hun kommer alene. Jeg synes synd på henne, men der er ikke noe jeg kan gjøre. Jeg må holde mitt ord og drepe henne.» Plutselig kom Buddha til syne mellom dem. Angulimala tenkte, «Det er bra at denne asketen kommer i veien for min mor. Hvorfor skulle jeg drepe henne? Jeg vil la henne gå og drepe denne fremmede.» Og med sverdet sitt sprang han imot Buddha. Buddha gikk rolig foran ham og tenkte, «La denne unge mannen se meg løpe.» Uansett hvor mye Angulimala løp mot Buddha, klarte han ikke å nå ham igjen. Til slutt ble Angulimala så trett at han ikke klarte å løpe lenger og ropte til Buddha: «Stopp! Stå stille!»
    «Jeg står stille, Angulimala! Stå du også stille!» sa Buddha.
    Angulimala kunne ikke forstå hva Buddha mente, så han spurte ham, «Hvordan kan du si at du står stille når du løper fortere enn meg?»
    Buddha sa:

«Jeg står alltid stille, Angulimala,
for jeg er barmhjertig mot alle levende vesener
men du er uten barmhjertighet mot levende vesener
derfor står jeg stille mens du står aldri stille.»
Angulimala ble glad for det Buddha sa og kastet sverdet bort og knelte foran ham. Buddha velsignet ham og tok ham med til templet og gjorde ham til munk.
Før kongen gikk ut i jungelen, ønsket han å bli velsignet av Buddha, så han gikk til templet med fem hundre hester og soldater. Buddha spurte ham, «Hva er det som bekymrer deg, mektige konge?»
    «Der er en fryktelig drapsmann som kalles Angulimala og jeg skal dra ut for å fange ham.»
    «Men mektige konge, tenk om du ser Angulimalas hår raket av og ham i gul kappe. Hva ville du gjøre med ham?»
    «Jeg ville tilbe ham,» svarte kongen.
Da kalte Buddha på Angulimala og de skremte soldatene løp unna. Men Buddha stoppet dem og forkynte læren til alle sammen.
 
Tekstmøte
Tekststudium
Tolkning
Oversatt av tilrettelagt av Roald E. Kristiansen, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø
Kilder: "The Life of the Buddha"
Alternativt sted for historien om Angulimala