Tolkninger av teksten om Angulimala

  Bruk 

Aktualisering:

Fortellingen om morderen Angulimala er godt kjent og mye brukt i buddhistisk tradisjon. Ifølge Ministeriet for Religiøse Anliggender (Myanmar, 1997) heter det:
«It is the good tradition to all Buddhists to introduce one's children to Buddhism as early as possible as the start of family religious activities. During the conception the mother usually takes refuge in the Three Gems and observes the five precepts in order to ward off any danger from the child by the virtues of her meritorious deeds. At the time of the delivery of the child, Angulimala Sutta is usually recited in order to give birth easily. When the woman in labour hears the Sutta, she remembers the virtues of the Three Gems. So she gets relief from the pain and the child can also be blessed with the good virtues of the Triple Gems.» 
Man kan også møte allusjoner til Angulimala i f.eks. liturgiske bønner for beskyttelse av det ufødte liv slik som følgende pali «chant»:
Sister, since being born in the Noble Birth,
I am not aware that I have intentionally deprived a being of life.
By this truth may you be well,
And so may the child in your womb.
I begge tilfeller brukes Angulimala som beskytter av liv fordi han gjennomgikk en så radikal omvendelse fra massemorder til arhat. Tanken som ligger bak kan dermed være den at hvis det er noen vet hvor ille det er at liv blir drept, så må det nettopp være Angulimala, og derfor vil han også være den beste beskytter av liv. Vi møter faktisk denne koblingen mellom morderen Angulimala og den fødende mor allerede i Angulimala Sutta når Buddha selv ber den nylig omvende morderen om å velsigne og trøste en fødende kvinne som oppholder seg i nærheten og som strider og lider med smerter.

Mer allment brukes fortellingen som en illustrasjon på den radikale omforming som er mulig for et menneske slik at en kan ta kontroll over og totale endre sin egen karmiske situasjon. Det er i en slik kontekst at en ser navnet «Angulimala» i vår egen tid knyttet til en engelsk organisasjon (Buddhist Prison Chaplaincy Organisation) som søker å representere buddhismen i anliggender vedrørende straffedømte. Organisasjonen skal primært betjene fanger som ønsker å lære om og praktisere buddhistisk religion i engelske fengsler ved å formidle buddhistiske prester når deres nærvær er ønsket av innsatte. I dag har organisasjonen 45 prester i sin tjeneste. Buddhistiske altere (shrines) har til nå blitt etablert i fem engelske fengsler. Organisasjonen har også blitt engasjert i tilsvarende arbeid ved to psykiatriske institusjoner i London.

Valget av Angulimala som «helgen» for den buddhistiske fengselstjenesten har sin bakgrunn i fortellingen om Angulimala, morderen som ble omvendt av Buddha og som etter en periode med selvransakelse, ble frigjort. I organisasjonens selvpresentasjon,  sies det at fortellingen «teaches us that the possibility of Enlightenment may be awakened in the most extreme of circumstances. With this inspiration in mind, the Buddhist Prison Chaplaincy Organisation was founded on Magha Puja Day in February l985. Traditionally this was when the Buddha explained his teaching in its simplest and most universal form as «Ceasing to do evil, learning to do good and purifying one's own mind". It reminds us that behind the exoticism and intellectualization, the need for practical application lies at the core of everything the Buddha said.»
 

Tilegnelse:

Vi skal her nøye oss med kort å gå inn på spørsmålet om subjektivt tilegnelse - og visse begrensninger i så måte. Hvis poenget i fortellingen er ikke-vold og at ingen personer, selv de mest forherdede, er gjenstand for Buddhas barmhjertighet, så kan teksten tilegnes ved at leseren setter seg selv i Angulimalas sted og forsøker å finne hvilke relasjoner det er som gjør en selv bundet til et liv som strider mot buddhismens grunnprinsipper. Om enn en selv ikke dreper og samler fingre som bevis for sine drap, begår en kanskje «sosiale drap» i den forstand at en forakter og endog hater andre levende vesener og ikke behandler dem med tilbørlig respekt. En må i så fall foreta en selvransakelse og prøve seg selv i hvilken forstand en selv er en Angulimala. Selvransakelsen fører til at en stopper opp - noe som igjen kan føre til et møte med den barmhjertige Buddha som konfronterer en med selverkjennelsen om hvem en faktisk er og hvem en egentlig skal være. Det som deretter skjer, ligger imidlertid utenfor skolens rammer: tilegnelsen er en religiøs handling som ideelt fører til innlemmelse i samgha’en. Skolens oppgave kan være å skape forståelse for den religiøse handling, dvs. å hjelpe elevene til å forstå selverkjennelsens betydning, men ikke å oppfordre elevene til å foreta selve handlingen.

 
Oversettelse
Tekstmøte
Tekststudium