Taoismens grunnbegreper: Ch'i
Ch'i betyr egentlig luft, pust eller damp, men ble også brukt til å betegne en kosmisk form for energi som kjennetegner den kaotiske urtilstand av udifferensiert enhet som ga opphav til den opprinnelige livskraft. I tidlig kinesisk filosofi betegner ch'i den psyko-fysiologiske kraft man assosierte med blodet og pusten. Man har ofte oversatt ch'i som "livskraft", men også som "materie-energi" (J.Needham) og "materiell kraft" (W.T.Chan), en betegnelse som viser hvordan denne åndelige kraft også uttrykker seg i og påvirker den materielle og sosiale verden. Den betegnes også som "rå" i den forstand at ch'i er gjenstand for kultivering før den kan brukes. Ethvert menneske består av tre dynamiske komponenter: den kosmiske livskraften ch'i, den menneskelige natur (ching) og den bevisste ånd (shen). Disse tre kalles også for "De tre felt" eller "palasser". Åndsfeltet er lokalisert i hodet, livskraften i brystet og menneskenaturen til buken. Disse utgjør energi-sentra og spiller en sentral rolle i den taoistiske alkymistiske tradisjonen. Mennesket er i besittelse av ch'i allerede fra fødselen og gjør at mennesket blir til, vokser og utvikler seg. Menneskets oppgave å ta vare på sin ch'i ved å kontrollere, dyrke og styrke den hele livet, noe en kan gjøre ved diett, pusteøvelser, seksuell trening, alkymi og bruk av amuletter. Det er ulike syn på kultiveringen som ligger bak kinesisk meditasjon, medisin, kampsport og den såkalte "arealplanlegging", bedre kjent som feng-shui. I korte trekk går feng-shui ut på å finne en måte å balansere ch'i som livskraft i det livsrom mennesker har sin bolig og sitt virke. Når menneskets indre ch'i er i balanse med miljøets ch'i, øker man flyten av positiv ch'i og hindrer negativ innflytelse. Resultatet er god helse, lykke og et langt liv. Den som i alle livets omstendigheter dyrker sin ch'i, oppnår nettopp disse tre store velsignelser for sitt liv i denne verden: hell og lykke, høy status og et langt liv.
