Vismennene og de hellige tekster

Chuang tzu

Chuang tzu (Chuang Chou) regnes som opphavsmannen til skriftet som også bærer hans navn. Han skal ha levd midt på 300-tallet f.Kr.og i henhold til tradisjonen var han elev av Lao tzu, noe man imidlertid regner som historisk tvilsomt. Kanskje var han snarere taoismens "grunnlegger" og hans tilknytning til Lao tzu har vært brukt som legitimering av Chuang tzu sine ideer. Enkelte forskere regner Hui Shih (370-319 f.Kr.) som Chuang tzu's læremester. I hvert fall var han Chuang tzu's venn og dialogpartner. Selv var han kritisk til Hui Shih's monistiske og rasjonalistiske tilbøyelighet, og foretrakk i stedet en skeptisk relativisme uttrykt i fantasiens, paradoksets og provokasjonens form

Boken Chuang tzu består av 33 kapitler, men der har antagelig vært flere som nå er gått tapt. Skriftet har gjennomgått flere revisjoner og er blitt redigert på en slik måte at det kan være vanskelig å skille ut det eldre materiale fra yngre tillegg. Forskerne regner vanligvis med at de første 7 kapitlene (den "indre tekst") hører til den eldste delen mens de etterfølgende kapitlene er senere tillegg, selv om de også inneholder eldre tradisjonsstoff. Skildringer av Chuang-tzu selv kommer fra anekdoter knyttet til Mesteren og er sikkert senere overleveringer.

Dette skriftet presenterer en livsfilosofi for den enkelte og minner til en viss grad om boken Tao-tê Ching, men man møter her en enda sterkere vekt på friheten man kan nyte som følge av et tilbaketrukket liv. Den offentlig ansatte tjenestemann lignes med en okse som velfødd og pyntet ledes til templet for å ofres, men selv ligner Chuang tzu seg med grisen som lykkelig roter for seg selv i bingen. En ukonvensjonell stil gjennomsyrer skriftet som inneholder syrlige kommentarer til det velordnede og dannede sosiale liv, konvensjonell moral og etablerte ritualer. Skriftet avsluttes med en beretning om store tenkere i tiden som følger Tao og kan regnes som vismenn i motsetning til de som av verden regnes som store, men som bare følger den konvensjonelle vei.

Svært mange av Kinas oldtidsfilosofer behandlet problemet knyttet til hvordan mennesket kunne leve i en verden preget av kaos, lidelse og meningsløshet. De fleste besvarte imidlertid problemet ved å henvise til muligheten for å reformere individet og samfunnet for på den måten å frigjøre verden fra kaos. Chuang tzu's svar er et annet. Det er svaret fra mystikeren som sier: befri deg selv fra verden! For å oppnå det, måtte mennesket lære seg til å betrakte verden på en ny måte og befri seg fra tendensen til å dele opp alt i ondt eller godt, rett eller galt. Mennesket er sin egen mester og dermed den som fanger seg selv i lidelse og bundethet. All frykt har sitt utspring i de verdier mennesket skaper for seg selv, og det er denne frykten mennesket kan overvinne ved å betrakte tilværelsen fra et ikke-dualistisk perspektiv der naturen selv er menneskets beste læremester fordi det er i de naturlige hendelser "Himmelens Vei" klarest kommer til uttrykk ettersom den der ikke er hindret av menneskets vilje, intensjoner og bevisste motiver. For å uttrykke denne form for spontane og "trans-rasjonale" innsikt, bruker Chuang tzu en rekke teknikker: humor, anektoder, paradokser og tilsynelatende meningsløse bemerkninger som skal tjene til å "forstyrre" det rasjonelle sinn slik at en intuitivt og spontant ser sannheten uavhengig av den vanlige logikk og rasjonalitet.

Chuang-tzu beskriver den person som følger Tao som det fullkomne mennesket. Den fullkomne har i så stor grad identifisert seg med naturens livsrytmer at en er i realiteten blitt uatskillelig fra den naturlige verden. Dermed deler en også naturens udødelighet og uendelighet som overskrider distinksjonen mellom liv og død. Et slikt menneske "rider på skyene som sin vogn og har sol og måne som sine trekkdyr". Kanskje møter en her levninger av den sjamanistiske tradisjonen der sjamanen i sin ekstatiske sjelereise er blitt transformert til en taoistisk vismann som har overskredet grensene mellom livs- og dødsriket.

Chuang-tzu forståelse av Tao er uttrykt i den velkjente satsen fra kapittel 1 (etter Sverre Holth):
Det Tao som kan omtales, er ikke det uforanderlige Tao.
Det navn som kan nevnes, er ikke det uforanderlige Navn.
Det navnløse er opphavet til himmel og jord;
det navngitte er alle tings Mor.
I sannhet, "bare den som er fri for begjær kan skue inn i Mysteriet."
Den som stadig er fylt av begjær, kan bare se manifestasjonene.
Disse to (det skjulte og det manifesterte) har samme utspring,
men forskjellige navn (når de manifesteres).
Sammen kalles de Mysteriet,
ja mysterienes Mysterium, inngangsporten til alle hemmeligheter.
Tao lar seg ikke begrepsmessig forklare. Livet selv er underlagt Tao og forandrer seg hele tiden uten at noe blir verken ondt eller godt. Alt skal derfor få lov til å utfolde seg etter tingenes egen iboende vesen og mennesker bør ikke vurdere noe som bedre eller verre enn noe annet. En vismann er fri fra å være bundet til omstendighetene, personlige synspunkter eller tradisjon. Vismannen skal heller ikke forsøke å forbedre verden gjennom personlig påvirkning. I et velkjent avsnitt heter det:
En gang drømte jeg, Chuang Chou, at jeg var en sommerfugl og var lykkelig som sommerfugl. Jeg visste at jeg var fornøyd med meg selv, men jeg visste ikke at jeg var Chou. Plutselig våknet jeg og der var jeg - åpenbart Chou. Jeg vet ikke om det var Chou som drømte at han var en sommerfugl eller om det var sommerfuglen som drømte at den var Chou. Der må være en forskjell mellom Chou og sommerfuglen. Dette kalles alle tings forvandling.
Relativiteten i all erfaring er et karakteristisk trekk i Chuang-tzu og er begrunnet i Tao's nærvær i alle ting. Ca Chuang-tzu ble spurt hvor Tao var, svarte han at det var overalt. Da han ble bedt om å presisere dette, sa han at Tao var i maur, ugress og potteskår, endog i ekskrement og urin.

Nærværet av Tao i alle ting gjør også at distinksjonen mellom liv og død forsvinner. Dette gjør at en heller ikke trenger frykte døden, uansett hvem den gjelder. Man ser denne livsinnstillingen klarest i to episoder, først etter at Chuang-tzu's hustru døde, og så når han selv ligger på dødsleiet. Da hans kone døde, kom hans gode venn, Hui Shih, til ham for å trøste ham. Til sin overraskelse fant han Chuang-tzu sittende utenfor huset i lystig sang. Vennen mente at dette var ikke en verdig oppførsel for en som hadde mistet sin kone som hadde levd med ham hele livet, født hans barn og blitt gammel sammen med ham. Chuang-tzu forklarte imidlertid sin oppførsel med ordene:

Da hun døde, hvordan kunne jeg unngå å bli påvirket av det? Men etterhvert som jeg tenkte over saken, forsto jeg at egentlig hadde hun intet liv. Og ikke bare hadde hun intet liv, hun hadde heller ikke noen form, og ikke bare var hun uten form, hun hadde ingen materiell kraft (ch'i). I tilstanden mellom eksistens og ikke-eksistens, fant der sted en forvandling og den materielle kraft utviklet seg. Denne materielle kraft ble forvandlet til form, formen ble forvandlet til liv, og nå har fødsel blitt forvandlet til død. Dette er likt vekslingen mellom de fire årstidene: vår, sommer, høst og vinter. Nå ligger hun og sover i det store huset (kosmos). For meg å skulle gå omkring og gråte og sørge ville være å vise min uvitenhet om skjebnen. Derfor vil jeg ikke det.

Da Chuang-tzu selv lå for døden, begynte hans disipler å snakke om hvordan han skulle begraves på best mulig måte. Han stoppet imidlertid denne diskusjonen selv ved å si at han ikke trengte de ytre seremonier ved begravelsen. Naturen selv ville være hans indre og ytre kiste, og sol, måne og stjerner skulle være hans verdighetstegn. Hele skapelsen ville være hos ham og følge ham, og mer trengte han ikke. Noe sjokkert sa disiplene at da ville jo rovfuglene komme og spise ham, men til det svarte Chuang-tzu at over bakken ville fuglene spise ham og under bakken ville mark og maur gjøre det samme. Hva hadde de imot at noe ble tatt fra den ene og ble gitt til den andre?


Oversikt:

1. Generell karakteristikk
2. Vismennene og skriftene
3. Religiøse idealer
Filosofisk taoisme
Lao tzu og Tao Te Ching
Den vise
Religiøs taoisme
Chuang tzu
De udødelige

Noen grunnbegreper:

Tao
Te
Yin og yang
Ch'i