Japansk buddhisme

Buddhistiske retninger: Tidlig Amida-buddhisme

Jôjitsu

Sanron

Hossô

Kusha

Kegon

Ritsu

Tendai

Shingon

Zen

Amida

(Jôdô shu)

(Jôdô Shin shu)

Nichiren


Til 'retninger':


Amida BuddhaDen siste del av Heian-perioden medførte en forverring av levekårene for folk og mange følte at man sto ved et avgjørende veiskille i tilværelsen. I det 11.århundret fremkom tanken om ulike verdensepoker der en nå var inne i den siste, mappô shizô 末法思想, eller «Lovens ende», dvs. degenereringen av dharma. Tanken var at på Buddhas tid, var forholdene gode for å forstå hans budskap. Det var lett å oppnå oppvåkning slik at en kunne tre inn i nirvana. Senere ble forholdene endret. Det ble vanskeligere å gripe budskapets kjerne, og man trengte andre måter som kunne gjøre budskapet forståelig. Dermed oppsto de mange skoleretninger som hver på sin måte forsøkte å hjelpe mennesker til oppvåkning og nirvana. I den siste tid, den tid man nå levde i, var derimot preget av sterkt forfall. De politiske lederne var svake, der var stadige konflikter og kriger, og de buddhistiske lærde var selv preget av moralsk forfall og var mest opptatt av materiell rikdom. Det man trengte var derfor nye metoder for å lette menneskenes vei til nirvana, mer «folkelige» metoder, så og si. En av de som sto frem og forsøkte å veilede folket på enklere måter, var Tendai-munken Genshin 源信 (942-1017). Han appellerte til tilbedelsen av den bodhisattva som hjalp folk til et langt liv. Denne bodhisattva var i Japan blitt kalt Amida 阿弥陀 (Sanskrit: Amitâbha «Uendelig lys» eller Amitâyus «Langt liv»). Genshins skrifter om gjenfødsel i Det rene land ble svært populære og ble endog kjent i Kina.

Amida buddhaAmidas lære var lett å forstå for vanlige mennesker, for det han lovet, var selv å hjelpe de med tillit og tro på hans frelsende vilje til å bli gjenfødt i en bedre tilstand enn den de nå befant seg i. Det var dermed ikke ved egne anstrengelser (på japansk kalt jiriki 自力) man ville nå frem, men ved «den annens kraft» (tariki 他力). En slik lære sto selvsagt i skarp kontrast til Nara-buddhismens vekt på selv å vise streng disiplin og anstrenge seg for å forstå den intellektuelle siden ved buddhismens budskap. Ifølge Genshin ville den nye metoden der det var tilstrekkelig å påkalle Amida Buddha ved navn, hjelpe den enkelte til gjenfødelse i paradiset i vest, Det Rene Land 浄土, og den som kom dit, ville ha langt bedre muligheter til å oppnå den endelige frigjøringen og slik trå inn i nirvana. Dette var en religion for de vanskelige tider og appellerte sterkt til folk som verken hadde tid, krefter eller anledning til å ta på seg ordinasjonsløfter og praktisere streng disiplin, eller å søke i de hellige skrifter etter en teoretisk forståelse som kunne omsettes i et meditativt liv. I billedlige representasjoner kan en se Amida selv komme til de som tilber ham for å ønske dem velkommen til sitt paradis.

Amida-buddhismen hadde allerede i lang tid vært kjent og praktisert innenfor flere buddhistiske retninger, ikke minst innenfor Tendai 天台宗, der Ennin 円仁, etterfølgeren av retningens grunnlegger, Saichô 最澄, hadde lagt stor vekt på nembutsu-resitasjonen for gjenfødelse i Det rene land. Da Ryôgen 良源 ble utnevnt til leder for Tendai-retningen midt på 900-tallet, la også han vekt på læren om Det Rene Land, og hans etterfølgere, bl.a. den før nevnte Genshin, gjorde det samme. Tendai-klosteret ble derfor ikke uventet det sted hvorfra Amida-buddhismen ble en sentral kraft for buddhistisk fromhetsliv, og de to store representanter for Amida-buddhismen, Hônen 法然 og Shinran 親鸞, hadde begge bakgrunn fra Tendai-klosterets Enryaku-ji 延暦寺.

Siste oppdatering: 01/01/2003