Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

 

Byōdoin

Chionin

Daitokuji

Enryakuji

Ginkakuji

Honganji

Hōryūji

Kenninji

Kinkakuji

Kiyumizudera

Myōshinji

Nanzenji

Ninnaji

Ryōanji

Sanjusangendō

Tōji

Tōdaiji

Tōfukuji

 

Byodo-in: fønikshallenTempelet Byōdo-in 平等院 ("likhetens tempel") ligger like sør for Kyoto ved den gamle veien som førte til Nara. Like ved ligger broen over elva Uji, først bygd i 647 av presten Dōshō 道昭 (629-700), grunnleggeren av Hossō-sekten 法相宗. Området er blitt udødeliggjort gjennom den berømte boken Genji Monogatari og er fra gammelt av kjent for sin grønne te og som et feriested for overklassen. En av de mange mektige personer forbundet med Uji-området, var Michinaga 道長 (966-1027), en minister i Fujiwara-styret. Han eide en villa på dette stedet som ble overtatt av sønnen Yorimichi. Denne utvidet villaen og bygde den i 1052 om til et tempel. Året etter ble den såkalte Føniks-hallen 不死鳥堂 bygget (bildet). I sine glansdager hadde Byōdo-in hele 33 bygninger på eiendommen, deriblant 7 pagoder. I dag er det kun Føniks-hallen som står igjen av disse bygningene.

Templet ble i lange perioder nærmest "glemt" etter at familien Fujiwara 藤原 mistet sin makt i det 12.århundret. En stor brann i 1483 ødela mange av tempelbygningene. Først på 1950-tallet "gjenoppdaget" man tempelhallen, og et omfattende resaureringsarbeid ble utført. Det nåværende Byōdo-in består av tre strukturer: Føniks-hallen, Tsuri-dono (Kannon-hallen 観音, nord for Føniks-hallen) samt klokketårnet. Templet er i nasjonalt eie og bestyres av to nabotempler, Jōdo-in og Saishō-in. Opprinnelig tilhørte Byōdo-in Tendai-sekten 天台宗, men det var tilbedelsen av Amida-buddha 阿弥陀 som ble vektlagt i templet, og dette gjorde at templet senere ble overtatt av Jōdō-sekten 浄土宗.

Foran templets Føniks-hall ligger der en stor dam som en gang antagelig har omgitt hele bygningen og beskyttet den fra brann. Konstruksjonen har sin bakgrunn i kinesisk tradisjon og ble introdusert til Japan gjennom malerier i løpet av Heian-perioden. Dammen er blitt tolket som symbol på "lotus-dammen" i Amida buddhas paradis. Bygningen selv har form som en fugl føniks som med utstrakte vinger lander ved bredden av dammen. "Vingene" på bygningens hoveddel står på søyler og gir et inntrykk av vektløshet. De har ingen selvstendig funksjon utover det å være "vinger" for hovedbygningen, og der er ingen adgang til dem og høyden innvendig er for liten til at en kan stå oppreist der. Bygningens "hale" er en noe kontroversiell del av konstruksjonen, og kan være en senere konstruksjon.

Amida buddha i Byodo-inHoveddelen av Føniks-hallen inneholder en stor buddha-statue, Amida buddha i sitt paradis. Statuen er 900 år gammel, men i god stand. Den ble laget av skulptøren Jocho (d.1057) og hans disipler, og er plassert på en lotusblomst. Plattformen under var en gang innlagt med gull og perler. På sin lotusblomst sitter Amida med halvåpne øyne. Dørene inn til hallen, både de i front og på hver av sidehjørnene, kan åpnes slik at man kan se inn til Amida buddha fra den andre siden av dammen. I tidligere tider kunne ikke vanlige folk komme helt inn i templet, men måtte stå på den andre siden av dammen og tilbe Amida derfra. Det man da kunne se, var Amida som fra den andre siden av vannet så med barmhjertighet over til denne verden og på de sjeler som tilba ham. På dørene inn til hallen og på veggene er der malt store bilder av Amida som på himmelens skyer, ledsaget av en mengde bodhisattvaer, kommer for å hente dem som dør i troen på ham, til paradiset i vest der en med letthet kan nå frem til det endelige nirvana. Bildenes opphavsmann regnes som Tamenari. Han levde i det 11.århundret. Over Amida buddha er der en baldakin av sypress-tre, rikt utskåret. Fra stokkene som er hengt opp i taket, hang det i tidligere tider gardiner.

Amida buddha er omgitt av 52 andre bodhisattvaer, hver ca.50 cm høy og festet til den øvre del av veggen. I taket er der festet en mengde bronsespeil som i dag er blitt mørke av tidens tann. Det er likevel ikke vanskelig å forestille seg at templet må ha gitt den fromme Amida-tilbeder et sterkt inntrykk av å ha kommet nær Amida og paradiset i vest: "Amida fremviser renhet og ro - fraværet av begjær. Han sitter i meditasjonens lotus-stilling og er i fullkommen balanse og trygg. Hans blikk er vendt innover og hans høye kroppsform er uttrykk for kunstnerens mestring av menneskelige proporsjoner. Hendene er samlet i fanget slik de skal være under meditasjon og leder den innvidde betrakter mot det høyeste av buddhismens ni fullkomne tilstander ('paradiser'). Munnen er verken åpen eller lukket og det kan virke som om han er klar til å tale (fra G. Mosher, Kyoto: a contemplative guide, s.236).

I Tsuri-dono, Kannon-hallen fra Kamakura-perioden, finnes der en statue av Kannon 観音. Kannon, barmhjertighetens bodhisattva, er fremstilt med elleve ansikter. Andre figurer viser Jizo 地蔵 og vokterskikkelsen Fudo Myōō 不動明王. Bygningen tjente som et gjemmested for keiser Daigo 後醍 i 1330, den gang det var en konflikt om hvem som var den rette keiseren. Han ble fanget der av den rivaliserende gruppen og ført til Kyôto der han ble tvunget til å levere fra seg de keiserlige regalia. Det var imidlertid kun en etterligning keiseren ga til den urettmessige keiseren, og han beholdt selv de ekte.

Klokken i klokketårnet er sannsynligvis original og mer enn 900 år gammel. Muligens kommer den fra India. Klokken ble i mange hundre år oppbevart i Kannon-hallen, men har nå fått sitt eget tårn.

 


Siste oppdatering: oktober 2005