Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

Byôdo-in

Chion-in

Daitoku-ji

Enryaku-ji

Ginkaku-ji

Hongan-ji

Hôryû-ji

Kennin-ji

Kinkaku-ji

Kiyumizu-dera

Myôshin-ji

Nanzen-ji

Ninna-ji

Ryôan-ji

Sanjusangendô

Tô-ji

Tôdai-ji

Tôfuku-ji

 

Hovedporten Sanmon (foto: Roald E. Kristiansen)Daitoku-ji 大徳寺 er et zen-tempel hvis opprinnelse dateres til 1319 da det ble bygget på eiendommen til en keiserbolig fra Heian-perioden. Det ble ødelagt under Ônin-krigen (1467-1477), men gjenoppbygd under oppsyn av den legendariske og kontroversielle presten og poeten Ikkyû Sôjin 一休宗純 (1394-1481), en høyst kontroversiell, men viktig person i 1400-tallets buddhisme. Legendene om ham er mange - han hevdet bl.a. at bordeller var mer passende steder for meditasjon enn templer! Ikkyû hadde selv sin bolig i et av de mindre templene ved Daitoku-ji, kalt Shinju-an, og som tidligere var en del av det keiserlige palass (ifølge tradisjonen var Ikkyû selv sønn av en keiser). Shinju-an er berømt for sin vakre hage, konstruert av te-mesteren Murata Jukô, og for Tôhakus bilder av kinesiske zen-mestere i det øyeblikk de erfarer sin individuelle oppvåkning til Sannheten.

Daitoku-ji fikk stor innflytelse fra og med det 16. århundret da det ble 高桐院 aktivt støttet av det militære shogunatet og samurai-krigerne. De sørget for byggingen av flere mindre templer som alle ble en del av Daitoku-ji komplekset, og ble i stor grad brukt til bønnesteder for forfedrene og som forberedelse for de tilbedendes egen fremtidige død. Korshagen i Zuiho-in (foto: Roald E. Kristiansen)Flere kjente personer valgte å ta sine egne liv i de templer de selv hadde sørget for å få bygd, og deres graver er fortsatt å finne på tempelområdet. Også tidlige kristne er gravlagt her. Graven til den kristne føydalherren Ôtomo Sôrin (1530-1589) finnes i undertemplet Zuihô-in 瑞峯院 som han selv fikk bygget. Han var fra først av en hengiven Zen-tilhenger, men ble omvendt til kristendommen ved misjonæren Francis Xavier (1506-1552) og arbeidet for å fremme den kristne tro i Kyoto. Han fikk bl.a. etablert et sykehus, et barnehjem og et teologisk seminar. Stein- og mosehagen i hagen bak templet er utformet i zen-stil og har form av et kristent kors, men steinhagen foran templet er i tradisjonelt format.

Daisen-in er et av Daitoku-ji's mest berømte undertempler og nyter særskilt anseelse. Bygningen har et vakkert bilde av Sôami (d.1525), en berømt maler og hagearkitekt. Hagen i Daisen-in er utformet som en karesansui 枯山水 (tørt landskap) der sand og stein representerer naturens evighetsaspekt. Hagen er et foretrukket sted for stille ettertanke og meditasjon.

Hagen i Koto-in (foto: Roald E. Kristiansen)Kôtô-in 高桐院 er et annet undertempel ved Daitoku-ji. Det ble grunnlagt i 1601 av militærlederen og te-mesteren Hosokawa Sansai (1563-1645). På slutten av sitt liv henga han seg til studier i Zen-buddhismen under den berømte abbeden i Daitoku-ji, Seigan (1588-1661). Hosokawas onkel, Gyokuho Jôsô, ble den første prest i Kôtô-in. Hosokawas hustru, Gratia, var for øvrig en hengiven kristen. Mottagelseshallen, Sho-in, var ifølge tradisjonen bolig for en berømt te-mester, Sen Rikyu (1521-1594). Det er svært lite rom og utsøkt laget. Utenfor te-huset står et lite, men berømt vannbasseng som er laget av en stein fra keiserpalasset i Korea. Hosokawas grav og hans families grav er i hagen bak abbedens bolig, Hôjô 方丈. Hagen foran er en mose-hage med lønnetrær og en enkel stein-lanterne.

Konstruksjonen av Daitoku-ji føres tilbake til presten Daitô Kokushi 大燈国師 (1282-1337). Det er et klassisk eksempel på et zen-buddhistisk kloster med mange bygninger og hager. Oppbygning av klosteret følger den kinesiske tradisjonen for tempelkonstruksjon, mens de enkelte bygninger er influert av den japanske trang til det enkle og uformelle. Daitoku-ji består av mer enn 20 undertempler hver med sin egen identitet og relative selvstendighet.

Om Daitô Kokushi fortelles det mange historier. En gang kom det en kjent lærd mann til ham med en boks i hendene. Daitô spurte ham hva som var i boksen, og mannen svarte at i denne boksen var hele universet samlet. Daitô svingte stokken sin og slo til boksen så den falt på bakken og gikk i stykker. Så sa han: "hvordan vil det være når universet blir ødelagt?" Den lærde mannen visste ikke hva han skulle svare til denne zen-munken hvis tale og handling var mer enn han maktet å forklare.

Da Daitô var blitt meget gammel, var han blitt lam i et bein og kunne derfor ikke sitte i den vanlige lotus-stillingen han brukte når han mediterte. Da han forstå at døden nærmet seg, tok han stol og satte seg i den. Ettersom foten hans ikke lot seg bøye slik at han kunne sitte komfortabelt i stolen, bøyde han kneet sitt med makt inntil det brakk og blodet strømmet ut og farget kjortelen hans rød. Han sa: "Slik jeg har vært lydig overfor deg hele mitt liv, så skal du nå adlyde meg i dette siste øyeblikk!" Så tok han frem skrivesaker, skrev ned sitt avskjedsdikt, og døde like etterpå. (Disse fortellingene og flere til finnes i D.T. Suzuki, Japanese Buddhism. Tokyo 1938).
 

Steinhage i Zuiho-in, et undertempel til Daitoku-ji (foto: Roald E. Kristiansen)Sand- og steinhagen i Zuiho-in templet i Daitoku-ji (bildet til høyre). Sanden minner om strømmer av vann som symboliserer livsstrømmen fra fødsel til død. Steinene i "vannet" kan representere dyr eller fugler. Steinen i midten kan minne om en skilpadde, den som kan bevege seg helt ned til bunnen av sjøen og som sådan symboliserer menneskesinnets mulighet for å trenge ned i dypet av tilværelsen der forståelsen av de dypeste sannheter i livet kan finnes. Steiner i form av fugler minner om sinnet som også kan fly høyt og erfare himmelens åpenhet.

Den store steinen i bakgrunnen kan tolkes som den mytiske fjell-øya der taoismens udødelige vismenn hadde sitt tilholdssted. Steinen symboliserer derved foreningen av jord og himmel, lidelse og lykke, yin og yang. Livsstrømmen (sanden) bølger seg omkring steinen og minner om livet som alltid kretser omkring denne foreningen, uten opphold. Foran steinen stopper imidlertid sanden, og viser til den motsetning og tvil den søkende erfarer i sin sannhetssøken. Den enkelte må selv erfare meningsdybden i tilværelsen gjennom møtet mellom jord og himmel i steinens skikkelse.

Inngangspartiet til Koto-in (foto: Roald E. Kristiansen)Tehus i Koto-in (foto: Roald E. Kristiansen)Mange kjente japanske mestere i te-seremoni har i sin tid bodd og undervist i Daitoku-ji, og det er derfor mange steder i både hovedtemplet og dets mange undertempler der en kan finne rom eller små hus spesielt dedikert til å drikke te.

Det lille te-huset i Koto-in er med rette berømt, ikke minst fordi det var her den berømte te-mesteren Sen-no-Rikyu bodde. Te-huset består av et svært lite rom (4,5 tatami-matter stort, se bilde under) og kalles Shoko-ken. På flere steder har man felt inn stammer av små trær og gjort dem til en del av konstruksjonen - ikke uvanlig i tehus bygget i Zen-buddhismens ånd. Om teseremoniens innhold kan en lese annet sted på disse sidene (her).

Andre internettsider med bilder:
Fra Japan Net: http://www.japannet.de/kyoto/naka/daitokuji.html
Japanese architecture in Kyoto: http://web.kyoto-inet.or.jp/org/orion/eng/hstj/kita/daitoku.html
Australian National University: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Daitokuji/
ds.: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Daitokuji.spring/

Siste oppdatering: oktober 2005