Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

Byôdo-in

Chion-in

Daitoku-ji

Enryaku-ji

Ginkaku-ji

Hongan-ji

Hôryû-ji

Kennin-ji

Kinkaku-ji

Kiyumizu-dera

Myôshin-ji

Nanzen-ji

Ninna-ji

Ryôan-ji

Sanjusangendô

Tô-ji

Tôdai-ji

Tôfuku-ji

 

Ginkakuji (fra inngangsbillett) På 1460-tallet var Kyôto herjet av borgerkrig, brann og pest, men det var noe som i liten grad bekymret shôgun Ashikaga Yoshimasa 足利義政 (1436-1490), den 8. shôgun i Muromachi-perioden. Han lot sin ni år gamle sønn overta den formelle rollen som shôgun og begynte å se seg om etter en sted der han kunne trekke seg tilbake i ro og fred - bare 29 år gammel! Kyôto lå i ruiner, så for å finne en fredelig plett, måtte han finne et sted utenfor byen. Valget falt på et sted der det allerede fantes et tempel, Jôdô-ji . Yoshimasa rev ned deler av dette templet for å skaffe plass til sin egen villa, og der bygde han sitt "sølv-tempel", Ginkaku-ji 銀閣寺 (opprinnelig Jishô-ji 慈照寺 etter Hoshimasas religiøse tittel etter sin død, Jishôin), omgitt av vakre hager, te-hus, bygninger for å brenne røkelse og steder der en kunne sitte å se på trærne, månen og kunstige små innsjøer. En av bygningene, en paviljong, ønsket han å få dekket med sølv, og det er denne bygningen som har gitt stedet navn (der er også andre forklaringer). Sølvfargen fikk han imidlertid ikke utført, men ellers sto villaen ferdig i 1483 og ble Yoshimasas "pensjonistbolig". Hans bestefar, Ashikaga Yoshimitsu 足利義満, hadde for øvrig en del år tidligere sørget for byggingen av en annen villa som senere ble et zen-tempel, kjent som Kinkaku-ji 金閣寺.
 
Ginkakuji (foto: Roald E. Kristiansen)Mens keiseren i Kyôto bodde i en ruin av en by, kunne Yoshimasa hygge seg i sin private villa med å nyte et vakkert landskap rundt sin bolig. Paviljongen var planlagt å bli dekket med sølv og den skulle trone foran en vanndam omgitt av prydbusker, steiner og en hage av sand. De fleste bygningene vendte mot øst, mot fjellet Higashiyama og vendte seg dermed bort fra byen. Da Yoshimasa døde, ble villaen omgjort til et tempel tilhørende Rinzai Zen-retningen 臨淯. I likhet med Kinkaku-ji, tilhører Ginkaku-ji hovedtemplet Shôkoku-ji 相國時. Templet bærer fortsatt navnet Sølv-paviljongen selv om sølvfargen nå kun finnes i den gråhvite sanden i hagen foran paviljongen.

Paviljongen består av to etasjer. I den øverste står der en statue av Kannon 観音, og i den nedre er der 1000 små statuer av Jizo 地蔵. På taket troner en gjengivelse av føniksfuglen 不死鳥 for beskyttelse av templet.

Templet ble sterkt skadet utover på 1500-tallet av de mange krigene som herjet i og rundt Kyôto. Hæravdelinger slo leir ved paviljongen og flere slag ble utkjempet der. Også branner herjet stedet. En etter en ble de opprinnelige bygningene ødelagt inntil bare to sto tilbake. Den ene av disse var "Sølv-paviljongen". Da freden igjen senket seg på 1700-tallet, ble hagen reddet gjennom et omfattende restaureringsarbeid, og stedet ble delvis gjenoppbygd. Det forfalt imidlertid senere, men ble delvis "glemt" i de mange konfliktene mellom buddhistene og shogunatet. Det reddet antagelig stedet fra å bli endelig ødelagt, men så sent som i 1890 kunne man lese i en guidebok for Kyôto at turister ble advart mot å oppsøke stedet.

I dag er imidlertid stedet vel verd et besøk. Etter at "Gull-paviljongen", Kinkaku-ji, ble ødelagt av brann i 1950, er Ginkaku-ji det eneste gjenværende "palass" fra Ashikaga-perioden. De to gjenværende bygningene er satt i god stand og andre bygninger har blitt rekonstruert i henhold til sitt opprinnelige utseende. Man kan enda i dag, til tross for at Kyôto har vokst og "innlemmet" stedet i byen, føle stillheten og roen som preget stedet i fordums tid. Hagen er blant de best bevarte naturlige hager fra Ashikaga-perioden og utgjør et monument i seg selv.
 

Ginkakuji steinhage (foto: Roald E. Kristiansen)Sølv-paviljongens konstruksjon er sterkt influert av templet Saihô-ji's 西芳時 struktur og hageanlegg fra ca.1340. Arkitekturstilen kalles Shinden 心殿 etter navnet til 1.etasje i bygningen, shinkuden 心空殿 (det tomme sinnets hall) og er inspirert av Den Rene Land-buddhismen 浄土宗 der en presenterer en "forsmak" på det kommende paradis, representert ved "øyer" i landskapet forbundet med broer. Stilretningens opphavsmann, Musô Soseki 夢窓疎石 (1275-1351), avvek imidlertid noe fra den eldre stilen ved å introdusere elementer fra zen-buddhismen som vektla meditasjon og forståelse. Et eksempel på dette, er at "vannstrømmen" av steiner kun skal antyde, og ikke etterligne et vannfall. Betrakteren selv må se for seg vannet som beveger seg gjennom steinenes komposisjon.

Sosekis innflytelse er åpenbar i inndelingen av Ginkaku-ji's hage i en øvre og en nedre del. Den nederste er laget i tradisjonell Shinden-stil, mens den første inkluderer mer av Murô Sosekis egne ideer. Den øvre hagen har da også et "vannfall" som renner ned en skråning til den lavere hagen. I ettertid har også flere zen-elementer blitt introdusert i konstruksjonen. Den vakre kjeglen av sand i steinhagen, representerer fjellet Fuji 富士山. Den sølvfargede sanden genshadan 銀砂灘 omkring representerer det kinesiske "Vestens Hav" 西湖, og furene i sanden viser bølgene. Sandkjeglen kalles kôgetsudai 向月台 ("måne-beskuelsens sand-plattform"). Den ble bygget i 1629 på et sted der det tidligere hadde stått en bygning som var blitt ødelagt av brann. Sandhagen omkring sandkjeglen tenkes å "reflektere" lyset fra månen til betrakteren, og det fortelles at Yoshimasa brukte å betrakte månen over denne sandhaugen fra verandaen på sin villa.

Vanndammen i Shinden-stil sør for sandkjeglen inneholder en stein midt i vannet. Steinen assosieres med månen som stiger opp over landskapet, og er et annet uttrykk for den japanske tradisjonen med å betrakte landskapet i lyset fra månen som en meditativ handling. Vannfallet 30 meter øst for Ginkaku-ji, kalt "månefossen", kan høres innenfra paviljongen.

Andre internettlinker med bilder:
Fra Japan Net: http://www.japannet.de/kyoto/higashi/ginkakuji.html
Australia National University: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Ginkaku_ji/
Fra Virginia.edu: http://cti.itc.virginia.edu/~yh6d/ginkakujiindex.htm
Fra Tripod (med en filmsnutt fra templet):
http://zn66.tripod.com/ginkaku.htm
Siste oppdatering: oktober 2005