I året 784 ble den keiserlige hovedstad i Japan flyttet fra Nara, først
til Nagaoka, og så derfra i 794 til Heian som ligger i
dagens Kyôto. Der ble hovedstaden liggende fast helt frem til
1868, da den igjen ble flyttet til Edo i dagens Tôkyô
. Årsaken til flyttingen henger sannsynligvis sammen med den sterke innflytelse
de buddhistiske grupperingene i Nara etter hvert fikk over det politiske liv,
og den økonomiske makt som presteskap og templer samlet gjennom gaver,
skattefrihet og andre privilegier. Nara-periodens buddhisme var i stor grad
en religion for adelen og for klostrene, noe som bidro til å øke
religionens makt og politiske innflytelse. Det gjorde at det politiske system
mente at de måtte gjøre noe for å endre forholdene. Det
bør for øvrig bemerkes at det å flytte hovedstaden i
seg selv ikke var noe nytt. Før Nara-perioden var skikken at man flyttet
hovedstaden til et nytt sted, antagelig fordi keiserens død gjorde
stedet uegnet (urent) for den nye keiserens styre.
Den nye hovedstaden fikk navnet Heian-kyô som betyr "fredens hovedstad". Den var utformet etter modell fra Kina. I likhet med Nara, fikk byen en rektangulær form (ca. 6 x 5 km) ved elven Kamo og byen var omkranset av beskyttende fjell i tre av himmelretningene. I dag er Heian en shintô-helligdom i den nordøstlige del av Kyôto, omkranset av en vakker hage. Byen for øvrig har forsatt mange templer og helligdommer fra ulike perioder av en lang og rik historie.
For å begrense de
religiøse institusjonenes innflytelse på det statlige styret, bestemte
keiser Kammu (782-805) at templene og
prestene i byen ikke skulle overstige et bestemt antall. Han ønsket
også å stoppe salget av skattefritt land til å religiøse
organisasjoner. Begge deler viste seg svært vanskelig å gjennomføre,
og templer og helligdommer fortsatte å vokse som tidligere. En ny tendens
viste seg imidlertid i og med de endrede vilkår. Mens buddhismen tidligere
i stor grad besto av klosterfellesskap som nøt en popularitet i befolkningen
knyttet til bruken av ritualer og magi, ble buddhismens første templer
i Kyôto knyttet til den mer esoteriske buddhistiske tradisjon. Særlig
ble Tendai- og Shingon-buddhismen viktige, men også den
såkalte Amida-buddhismen begynte å gjøre seg gjeldende
i denne perioden. Keiseren støtte for øvrig denne utviklingen, ikke minst fordi
det bidro til å minke innflytelsen fra templene i Nara.
Lenker videre (tradisjonens datering av innføringen av retningene angitt i parentes):