Japansk buddhisme

Tidlige buddhistiske retninger: Jôjitsu 戍実宗

Jôjitsu

Sanron

Hossô

Kusha

Kegon

Ritsu

Tendai

Shingon

Zen

Amida

(Jôdô shu)

(Jôdô Shin shu)

Nichiren


Til 'retninger':

tilbake


 

Navnet Jôjitsu 戍実 betyr "Sannhetens fullendelse". Retningen vektlegger at verken sinnet eller det materielle har egeneksistens. Skolen reflekterer sentrale ideer i den indiske Sautrântika-tradisjonen som på sin side var en reaksjon imot Sarvâstivadin-skolens realisme som i tidlig japansk buddhisme fikk navnet Kusha. Sautrântika-tradisjonen var kjent for sin kritiske innstilling til den skriftlige nedtegningen av tradisjonen, og ville bare godkjenne sutraene, dvs. ikke de såkalte Vinaya-tekstene (kloster-reglene) og Abhidharma (den filosofisk-skolastiske litteraturen). Med sin kritisk-negative tilnærming, ville man vende tilbake til de opprinnelige skriftene og være den mest mulig ortodokse blant alle buddhistiske skoleretninger.

Jôjitsu har navnet sitt fra skriftet Sâtyasîddhi-shâstra som på japansk heter Jôjitsuron 戍実論 som kan oversettes med "Skriftet om verdens opprinnelse", et verk av Harivarman (ca. 250-350 fvt). Det er en tolkning av Buddhas første taler og tar utgangspunkt i tre påstander: ingen substans, ingen varighet og ingen evighet, kun nirvana. Man søker å forklare Buddhas lære om selvets og alle værenselementenes tomhet. Enhver substans er alltid i endring, uten noen form for egenværen. Man lignet tingenes væren med den illusjon som skapes ved å svinge et tau som brenner i den ene enden: en får et inntrykk av at det skapes en sirkel av ild, men denne ildsirkelen har ingen faktisk realitet. Det vi ser, er et brennende tau i suksessive øyeblikk, men sirkelen av ild har ingen eksistens i seg selv. Sirkelen er "tom" slik som en tom beholder er tom, og slik beholderens tomhet er dens essensielle substans, så er også tomheten alle tings egentlige realitet.

Målet med læren er dermed å demonstrere sannheten om nirvana, tilintetgjøringen av den essensialistiske forståelsen, ved å likestille tomheten med absolutt sannhet. I relativ forstand kan man tale om værenselementene og et menneskelig selv, men gjennom selverkjennelse og innsikt i tilværelsens grunnkarakter, vil man tilbakeføre ethvert værenselement til den absolutte tomhet som "eksisterer" antitetisk til all form for eksistens. Tomheten er ikke slik som det ble lært i Sanron-skolen 三論宗, dvs. som en form for transcendental tomhet, men som tomhet som oppnås gjennom reduksjon og tilintetgjøring. Praktisk søkte man å oppnå den sanne innsikt ved å bli frigjort fra de tre former for avhengighet: til betingede og temporære begreper, til de fysiske elementene, og til tomheten selv. Ved å frigjøre seg fra alle former for avhengighet av begreper, elementer og endog tomheten selv, ville en oppnå oppvåkning og dermed ha mulighet for å tre inn i det endelige nirvana som er den ultimate "Fullendelse av Sannheten".

I Kina fikk skriftet "Sannhetens Fullendelse" relativt stor betydning ved å bli inkludert i T'ien-t'ai (japansk Tendai 天台) skolens læregrunnlag. Teksten ble oversatt til kinesisk av Kumârajiva (344-413 evt) og ble spredt vidt omkring, men ulikt fortolket. Til Japan kom skriftet i 625 med den koreanske munken Ekan da han besøkte templet Hôryû-ji 法隆寺. Jôjitsu-skolen ble egentlig aldri en uavhengig retning i Japan, men ble som oftest ansett som en del av Sanron-retningen 三論宗.

Siste oppdatering: 06/10.2005