Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

Byôdo-in

Chion-in

Daitoku-ji

Enryaku-ji

Ginkaku-ji

Hongan-ji

Hôryû-ji

Kennin-ji

Kinkaku-ji

Kiyumizu-dera

Myôshin-ji

Nanzen-ji

Ninna-ji

Ryôan-ji

Sanjusangendô

Tô-ji

Tôdai-ji

Tôfuku-ji

 

Kennin-ji 建仁時 regnes som det eldste zen-tempel i Kyôto og er hovedtempel for Kenninji-retningen av Rinzai-zenbuddhismen 臨淯.

Historisk er Kennin-ji forbundet med zen-munken Eisai 栄西 (1151-1215). Han hadde fått sin religiøse opplæring ved det mektige Tendai-klosteret på fjellet Hiei 比叡山, men hadde på sine reiser i Kina blitt kjent med zen-buddhismen, og for ham var zen et middel til å revitalisere Tendai-buddhismen 天台宗. Eisai forkynte sin lære flere steder rundt om i Japan, også i hovedstaden, Kyôto. Her vektla han zen som en lære som kunne beskytte staten i den vanskelige endetiden, mappô 末法. Regentene i Kyôto var positive til Eisais synspunkter. Zen fikk status som en halv-offisiell sekt og staten støttet økonomisk byggingen av templet som regnes som nr. 3 av de 5 store zen-templene i Kyoto. Det var bygget på anmodning av shôgun Minamoto no Yoriie (1181-1204) etter at Eisai kom tilbake fra en studiereise til Kina der han ble slått av den vekt man la på munkenes praktiske arbeid og hvordan dette ble integrert i det spesifikt religiøse liv med meditasjon (zazen 座禅) og lesning av skriftene. Etter å ha besøkt mange klostre og lært om ulike måter å praktisere zen, mottok han autorisasjon som lærer og vendte tilbake til Japan og etablerte templet Kennin-ji.

Konstruksjonen av templet henter sitt mønster fra det første zen-templet i Kina, Po-chang-shan. Templet regner sin grunnleggelse fra 1202. Navnet Kennin-ji ble gitt templet av keiser Tuchimikado (1195-1231) etter den keiserlige periode i hvilket det var bygget. I dag er Kennin-ji hovedtemplet til den gren av Rinzai Zen som betegnes med templets navn (de øvrige to grener er Sôtô 曹洞 og Ôbaku 黄檗 zen).

På grunn av det sterke presset fra Tendai 天台宗 og Shingon 真言 som var de dominerende buddhistiske retninger da templet ble reist, valgte man å inkludere læresetninger fra disse i tillegg til å lære zen-meditasjon, men under Kennin-jis 11. abbed, Rankei Dôryû 蘭渓道隆 (1213-1278), som opprinnelig var fra Kina, ble templet reorganisert som en rent zen-tempel.

Plasseringen av templet antyder at en av dets funksjoner var å trøste de falne sjelene til Taira-klanen, en mektig samurai-familie som hadde stor makt og innflytelse på 1100-tallet, men som ble styrtet fra makten ved et stort slag i 1185. Den svarte tempelporten (bildet til venstre) skal en gang ha tilhørt Taira-klanens hovedkvarter i Rokuhara i Kyôto. Templet ble dessuten reist i nærheten av hovedkvarteret til de lokale regentene for de militære myndighetene i Kamakura, og reflekterte på denne måten de nære bånd mellom zen-tradisjonen og Kamakura-styret.
 

Det var Eisai 栄西 som først skal ha brakt te-planter med seg fra Kina til Japan, og han minnes fortsatt for sin rolle i å promotere skikken med å drikke te. Ifølge Eisai var te ikke bare noe en skulle drikke for smakens skyld; den hadde også medisinske egenskaper og styrket helsen. En av de som entusiastisk støttet Eisais anbefaling om å drikke te, var shôgun Sanetomo. Han hadde blitt anbefalt av Eisai å drikke te som et middel til å helbrede de uønskede virkninger av utstrakt bruk av alkohol! Det var i Kennin-ji den første form for te-seremoni ble utviklet i Japan. I dag utføres en særskilt te-seremoni (Yotsugashira) hvert år den 20.april til minne om presten Eisai.

Kennin-ji er ikke bare kjent for sin vakre steinhage (bildet til høyre), men også for sine malerier av Kaihô Yûshô (1533-1615) som i sin tid bidro i vesentlig grad til utsmykkingen av Kennin-ji såvel som andre templer. Han regnes som grunnleggeren av en egen retning innen japansk malerkunst, Kaihô-skolen. Kennin-ji har flere arbeider av Kaihô, et med tittelen "Landskap og figurer" som illustrerer de fire kulturelle aktiviteter kalligrafi, maling, musikk og sjakk; et annet maleri av "De 7 vismenn i bambusskogen" om de vise menn som søkte tilflukt i skogen for å nyte kunsten mens landet var i krig, og et tredje, "Dragen", som viser et villdyr som temmes av buddhistiske vismenn. Nasjonalmuseet i Kyôto har også flere bilder av Kaihô tilgjengelig på internett, bl.a. "Åtte drikkende eneboere", et motiv som ofte er blitt brukt av japanske kunstnere.

Hovedbygning i Kennin-ji kalles Hôjô og ble flyttet til sin nåværende plass i 1599 fra Ankoku-ji 安国時 nær Hiroshima. Skyvedørene har mange tegninger som er typiske for zen, og er laget av Hashimoto Kansetsu (1883-1945). Motivet er hentet fra syklusen liv/død. Hagen foran Hôjô heter Daiô-en, og er en type steinhage man ofte finner i zen-templer. I det ene hjørnet står en liten 7-etasjes pagode som ble bygget av Oda Uraku (1547-1621) til minne om hans bror Oda Nobunaga 織田信長 (1534-1582), den store militære lederen og enhetsskaperen i Japan.

Andre internettlinker med bilder:
Kennin-ji temple: http://web.kyoto-inet.or.jp/org/orion/eng/hstj/higasi/kenninji.html
Australian National University:
http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Kenninji.spring/
Siste oppdatering: oktober 2005