Japansk buddhisme

Hagelandskap: Nihon teien

 

Landskapsmaleri

Hagelandskap

Teseremoni

Ikebana

Jizo-kult

Honji-suijaku

Omamori


Et av de aspekter ved japansk kultur som kanskje oftest er eksportert og kopiert, er de japanske hager. Man deler vanligvis inn hagene inn i tre typer.
 

Landskapshage i Tenjuan, Nanzen-ji (foto: Roald E. Kristiansen)Landskapshagen: 

en eldste formen for hagekonstruksjon er landskapshagen. I henhold til japansk historieskriving, ble denne formen for hager innført til Japan i 612 da en koreansk gartner ble invitert til Japan for å bygge en hage i den sørlige delen av det keiserlige palass i Kyoto. Uansett størrelse, fra små "frimerke"-hager inneklemt mellom hus og bygninger i storbyene, til store og åpne parker som tiltrekker tusener hvert år, har slike hager det til felles at de søker å imitere naturens fem elementer: fjell, elver, sjøer, skoger og åpen mark. Gjennom en artistisk blanding av kunstige høyder, steiner, sand, dammer, og en variert bruk av trær, busker og planter, vil landskapshagen forsøke å skape både et visuelt og åndelig inntrykk av naturens helhet. Plasseringen av disse elementene synes å antyde den "tilfeldige" orden som en gjenfinner i naturen selv. Den er ikke velordnet og symmetrisk som i vestlige hager, men reflekterer det synet på natur som uttrykker at naturen er uforutsigbar og uregulert.
 

Steinhagen i Tofukuji (foto: Roald E. Kristiansen) Steinhagen: 

Den andre kategorien av japanske hager er steinhagen. Dette er en unik for for japansk hagebygging, og selv japanere må ofte innrømme at det å sette pris på slike hager kun blir til gjennom øvelse og gradvis innsikt. Tradisjonen med steinhager vokste frem i Muromachi-perioden (14-15. århundre) som resultat av sterk innflytelse fra Zen-buddhismen. En steinhage består ikke av noe annet enn noen få store steiner som står i tilsynelatende tilfeldig orden i en "seng" av nøye utraket sand. Den er vanligvis lukket inne av murvegger med noen få (eller ingen) busker. Steinhagen symboliserer den endeløse og uforanderlige naturen, men bølgene i sanden antyder likevel at der er liv og bevegelse. Den enkle og raffinerte karakteren ved steinhager er ment til å fostre kontemplasjon og meditasjon over livets innhold og mening.
 

Tempelhage i Kenninji (foto: Roald E. Kristiansen) Lukkede hager: 

Den tredje kategorien av japanske hager ligner mer den konvensjonelle landskapsformingen som en finner i vestlige hager. Disse kalles ofte for "te-hushager" og er vanligvis små, innelukkede hager utenfor te-hus eller spesielle rom der japansk te-seremoni utføres. De skal gi en stille og fredelig atmosfære i forbindelse med utføringen av slike seremonier. En te-hushage inkluderer ofte ikke alle naturens fem elementer, søker de å vektlegge en naturlig harmoni ved hjelp av trær, busker, steiner og vann.

I alle kategorier og variasjoner av japanske hager, er imidlertid kjernen ikke bare det visuelle, men det åndelige og psykologiske. De reflekterer et tema i japansk kultur der form er like så viktig som funksjon, og der følelse og det åndelige virker sammen så en kan verdsette naturens skjønnhet.

Sist oppdatert: 31/01/2014