Japansk buddhisme

Blomsteroppsatser: Ikebana

 

Landskapsmaleri

Hagelandskap

Teseremoni

Ikebana

Jizo-kult

Honji-suijaku

Omamori


 

Ikebana er en japansk form for blomsteroppsats opphøyet til en kunstart på linje med landskapsmaling, kalligrafi, skulpturering og utforming av stein- og mosehager. Blomsterdekorasjoner har en lang tradisjon bak seg i Japan, og assosieres gjerne med buddhismens begynnelse da blomsteroffer ble plassert på alteret og etter hvert i vaser til ære for Buddha. Over flere hundre år har ikebana-kunsten blitt flyttet fra templet til slottet og til slutt til det private hjem. Kunsten utøves på mange måter med et mangfold av stilarter og tradisjonslinjer. I dag finnes det mer enn 2000 ulike skoleretninger, inspirert av så vel klassiske som moderne stilretninger.

ikebana007

ikebana023

Konstruksjonen av en ikebana er basert på visse anerkjente prinsipper som henter inspirasjon fra buddhismen. Stilen baserer seg på en forkjærlighet for linjen fremfor form og farge. Arrangementet er en lineær komposisjon av gren-materiale fra et kjent tre eller en busk. Det er viktig at linjen skal flyte naturlig, uten brudd og uten bruk av for mange elementer. Komposisjonen understreker kjærligheten til naturen slik den uttrykker seg i en kontinuerlig strøm av elementer og synsinntrykk. Den samme tenkemåten kommer for øvrig også til uttrykk i kalligrafi der den strekens ubrutte og myke linje understreker fravær av distraksjoner og utenforliggende tanker. Også tidens strøm gjenfinnes i en ikebanas form: tidsstrømmen representerer kontiuitet, og årstidenes vekslinger uttrykkes i fargevalget. En ikebana skal alltid reflektere den aktuelle årstidens farger. I bildene ovenfor gjenfinnes således vårens farger i de nyutsprungne blomstene.
ikebana077
I buddhismens første tid i Japan var blomsteroppsatsene i templene høye og slanke. De skulle peke oppover som et symbol på troen på Buddha. Denne stilarten kalles Rikka. Etter hvert ble oppsatsene utvidet i bredden og ble mer og mer sammensatt. Denne stilarten dominerte frem til slutten av det 12.århundret. Tanken bak stilen var at blomstene skulle representere shumisen, dvs. de hellige fjell for hengivne buddhister. Fjellene selv var et bilde på kosmos og har sin bakgrunn i buddhistisk kosmologi og det mytiske fjellet Sumeru. Rikka-tradisjonen kalles også "en liten hage i huset", og blomstene ble derfor arrangert i et miniatyrlandskap der hvert enkelt element samtidig var en symbolsk representasjon: steiner ble uttrykt ved furugreiner, rennende vann ved hvite krysantemumblomster, årstidene ved blomstenes farger. Rikka-tradisjonen hadde sin blomstringsperiode i det 16.århundret, men regnes i dag stort sett som foreldet form, og andre former for oppsatser har utviklet seg dels blant aristokratiet, men også blant den øvrige befolkning.

tokonomaI tidens løp er ikebana-tradisjonen blitt en viktig del av japansk kultur, ikke minst i forbindelse med mange av de store festivalene og religiøse høytidene. Regler ble foreskrevet for hvordan de skulle konstrueres og de ulike materialene som kunne brukes ble nøye fastsatt.  En stilart foreskrev f.eks. at en ikebana skulle bestå av tre elementer: en høy kvist og to lave. De høye symboliserte himmelen og de lave mennesket og jorden. Andre skoleretninger utviklet andre typer idealer og symbolsystemer, men et typrisk trekk er vekten som legges på elegant enkelhet, en form for "minimalisme" der ikke annet enn det helt sentrale skal stå frem uten overflødig "pynt".

Det som i særlig grad kjennetegner en ikebana fremfor andre former for blomsteroppsatser, er dens asymmetriske form, samt bruken av "tomt" rom som en viktig del av komposisjonen. Formen skal formidle en følelse av både bevegelse og harmoni. En ikebana plasseres som regel i et tokonoma, en liten alkove i rommet der gjester mottas, og der det også henger en "scroll", et bilde eller en skrevet tekst som gjerne har et motiv hentet fra buddhistisk tradisjon.

I moderne tid har det utviklet seg en ny stil inspirert av Vesten. Den kalles moribana og legger vekt på bruk av et mangfold av blomster, dvs. at en har gått bort fra idealet om enkelhet. Til gjengjeld har en lagt større vekt på å lage et miniatyrlandskap i form av en hage, og kan brukes i såvel formell som uformelle sammenhenger.

Bilde 1-3 er fra nettsidene til Nihonkoryu: http//www.nihonkoryu.org/nihonkoryu/contents/spring-e.html


Sist oppdatert: 31/01/2014