Japansk buddhisme

Teseremoni: Chado (Cha no yu)







Te er Japans nasjonaldrikk og det å drikke te har i seremonielle sammenhenger blitt utviklet slik at prosessen med å forberede og servere teen utføres så detaljert og etter foreskrevne normer og mønstre, at den kan sees på som en kunstform med kultiske dimensjoner. Mange unge kvinner lærer å utføre teseremonien, chado , som et middel for åndelig selvdisiplin med en religiøs betydning forankret i (zen-)buddhistisk tradisjon. I uttrykksform er teseremonien utpreget ritualisert der enhver detalj er nøye regulert i samsvar med tradisjonelle regler og normer. Som regel er det kvinner som utfører seremonien, og etter egne erfaringer er kvinner som oftest i flertall som deltagere. I tillegg til teen, serveres det også en delikat søtsak i forbindelse med "måltidet". Seremonien kan i prinsippet foregå hvor som helst, men så fremt det er mulig, skjer den i et særskilt rom (chashitsu) i et lite "tehus" i en hage med vakre omgivelser. Seremonien skal fremme fred og ro i sinnet, og stemme sinnet til enhet med de naturen. En klassisk fremstilling om teseremoniens innhold ble gitt av zen-mesteren Takuan (1573-1645), se Byron Earhart (1997).
 
tekjeleGjesten kommer først inn i et venterom (machiai) der en velger hvem som skal være hovedgjesten (hanto). Denne fører så de øvrige inn i rommet gjennom en lav dør, et uttrykk for respekt og ydmykhet. Den siste gjesten lukker døren. Gjestene setter seg på litt avstand fra forsenkningen i gulvet der oppvarmingen av vannet skal foregå i en særskilt kjele plassert på flate steiner. Før en kommer inn i rommet, har ofte både vert (teishu) og gjester foretatt en symbolsk renselse av munn og hender i et lite basseng av stein (tsukubai) for å minne om at en nå er kommet inn i teens åndelige verden og at all verdslig skal legges til side når teen skal drikkes.

Rommet der teen serveres er kun dekorert med en blomsteroppsats (ikebana ) og et malt bilde (kakemono) i en alkove (tokonoma). Bildet viser seremoniens tema og er ofte et sitat fra et buddhistisk skrift. Gjestene beundrer blomstene, bildet, undersøker vannkjelen (kama) og oppvarmingsstedet. Deretter setter en seg etter den rang en har i seremonien. Verten setter seg og hilsninger utveksles.
 
teskjeDet er særskilt grønn te (matcha) som brukes ved seremonien. Den består av et fint pulver og oppbevares i en liten bolle (chaire). Pulveret blandes i det varme vannet med en visp av bambus (chasen). Verten henter te fra bollen med en lang tynn skje av bambus (chashaku) som kun brukes i slike seremonier. Vannet som skal brukes oppbevares i en krukke (mizusashi) som symboliserer solen, mens tebollen er et symbol for månen. Symbolene sol og måne kan en også finne utenfor tehuset eller i tempelhager (se bilde nederst). Der er også en egen bolle (kensui) for det vannet som blir til overs etter seremonien. Vannet øses fra vannkrukken over i kjelen med en øse av bambus (hishaku) som tørkes av med et silketørkle (fukusa). Dette skal brettes ut og foldes sammen på bestemte måter, og det er viktig for verten å kunne alle bevegelser og gjøre dem på den foreskrevne måten. Alle bevegelser under hele seremonien er nøye regulerte og det er ingen improvisasjon eller skjødesløshet i noen bevegelser verten gjør. Alt skjer under den dypeste konsentrasjon og i taushet. Tilberedningen av teen er i seg selv en form for meditasjon.
 
tebolleNår teen skal tilberedes, tar verten tre skjeer tepulver i den bollen gjestene skal drikke fra (chawan). Varmt vann helles over, nok til å lage en tykk suppe med hjelp av vispen. Mer vann øses over og det resterende vannet helles tilbake på kjelen. Verten gir så tebollen til hovedgjesten som tar imot den med et dypt bukk. Gjesten holder bollen opp, vender på den slik at den siden som ble vendt mot gjesten da verten ga den fra seg, vendes tilbake mot verten selv. Gjesten drikker litt av teen, tørker av bollen og gir den så videre til neste med et bukk. Denne svarer med et dypt bukk. Når alle gjestene har drukket av teen, sendes den tilbake til verten som renser den sammen med vispen. Også teskjeen og tebeholderen renses. Utstyret sendes deretter rundt for undersøkelse og beundring, og det er vanlig at gjestene samtaler seg imellom om kvaliteten av håndverket. En liten søt kake (higashi) blir ofte servert etterpå, og gjestene har også med seg en liten trepinne spisset i den ene enden til bruk for å spise kakeen. Noen ganger avsluttes seremonien med å drikke vanlig te (usa cha) som renser munnen og symbolsk leder gjestene tilbake til den "vanlige" verden igjen.

En enkel seremoni kan vare ca. 20 minutter. Den som ikke har opplevd en te-seremoni før, blir lett fengslet av seremoniens formaliteter. Det man da lett mister, er enkelheten i seremoniens aspekter og den følelse av tidløshet og raffinement som preger alle aspekter ved dens utførelse. Etter at seremonien er over, forlater som regel verten rommet slik at deltagerne kan reflektere over sin opplevelse av det som har skjedd.


tevisp
vannøse
Tevisp (chasen)

Vannkrukke (mizusashi) og øse (hishaku)

teseremoni
Alle gjestene følger nøye med i tilberedeningen av teen og hver eneste bevegelse er øvet på ved lang trening over flere år (over).

Sol- og månesymbolene i et basseng i en tempelhage i Kyoto (høyre).
Sol/måne-motiv i Ryoan-ji (foto: Roald E. Kristiansen)

Litteratur: Suzuki, D.T., Zen and Japanese Culture. Bollingen Series LXIV. Princeton: Princeton Univ., 1959, s.271-8
H. Byron Earhart, Religion in the Japanese Experience. Belmont, CA: Wadsworth Publ.Co, 2nd ed., 1997, s.230-3.


Sist oppdatert: 01/01/2003

Utendørs teseremoni i Nijo slott, Kyoto (foto: Roald E. Kristiansen)