Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

Byôdo-in

Chion-in

Daitoku-ji

Enryaku-ji

Ginkaku-ji

Hongan-ji

Hôryû-ji

Kennin-ji

Kinkaku-ji

Kiyumizu-dera

Myôshin-ji

Nanzen-ji

Ninna-ji

Ryôan-ji

Sanjusangendô

Tô-ji

Tôdai-ji

Tôfuku-ji
 

Nanzen-ji (foto: Roald E. Kristiansen)

Nanzen-ji 南禅寺, også kalt Zuiryusan, er hovedtempel for Rinzai-retningen 臨淯 av zen-buddhismen, og en av de mest kjente Zen-templene i Japan. Keiser Kameyama 亀山 sto som byggherre for et av sine palasser på dette stedet, og da han senere trakk seg tilbake og ble munk, ble han en elev av zen-mesteren Daimin Kokushi 大明國師. Kameyama dedikerte dette palasset til et zen-tempel i 1291, og templet regner derfor Kameyama som sin grunnlegger.

I forhold til de såkalte "5 Store Zen-templer 五山" i Kyoto, regnes ofte Nanzen-ji som viktigere enn disse. Det henger sammen med at templets prester som regel har hørt til de mest anerkjente Rinzai-zen mestre, og templet har hatt betydelig innflytelse på japansk kultur og religion. Etter at templet ble etablert, har det vært ødelagt av branner tre ganger, og de nåværende bygninger er fra Momoyama perioden (1570-1600).

Mosehagen i Nanzen-ji (foto: Roald E. Kristiansen)Inngangen til den delen av templet som kalles Nanzen-in går gjennom en stor port, Sanmon 三門, i typisk zen-stil. Den ble bygget i 1628 til minne om de som døde i borgerkrigen ved Ôsaka. Til venstre for porten er hovedbygget og den tihørende hagen. Via en bred korridor kommer man til hovedbygningen, Hojo, og foran denne ligger den berømte zen-hagen som er såkalt karesansui 枯山水 (steinhage) som ofte kalles for "Tiger-sprang hagen" (Toranoko-watashi) etter formen på steinene. Til venstre for steinhagen ligger en dam med et lite fossefall, og en sti fører en rundt dammen med karper som svømmer omkring. Fjellet danner en naturlig omkrets rundt dammen og hagen.

Kombinasjonen av Hojo, hagen og shakkei (bakgrunnslandskapet), inkludert fjellet Yokakuryo Dainichi-santo, utgjør en harmonisk helhet av enkelthet og eleganse. Hagens arkitektur er tilskrevet Kobori Enshû 小堀遠州 og er typisk for hager laget etter den tidlige Edo-perioden (1600-tallet). Templet inneholder også en vakker mosehage.
 

Hovedhallen Hojo var boligen for templets hovedprest. Den ble opprinnelig bygget av shogun Toyotomi Hideyoshi 豊臣秀吉 og gitt til templet ca. 1585. I dag er den et nasjonalmonument og kalles Seiryo-den. Den sto i sin tid ved det keiserpalasset i Kyôto, men ble i 1611 flyttet til Nanzen-ji. Bygningen er representativ for stilretningen som kalles shinden-zukuri.

Buddha-alteret i templet viser Kannon 観音, kjent som barmhjertighetens bodhisattva, og ble laget i Heian-perioden (800-1100). Maleriene på skyvedørene i bygningen er blant mesterverkene til Genshin Kano og Eitoku Kano og viser tigre i en skog av bambus.

Foran templets hovedport (Sanmon) står Chokushi-mon, en port for keiserens budbringer. Denne porten sto også opprinnelig i det keiserlige palass og ble gitt til templet av keiser Meisho i 1641.

I dag er templet et senter for meditasjon og opplæring av munker. Der er 13 undertempler (takkyu) rundt hovedtemplet, hvert enkelt med vakre hager og te-hus. Foruten Nanzen-in, er undertemplet Ten-juan åpent for publikum og vel verd et besøk.

Tenjuan (foto: Roald E. Kristiansen)Ten-juan er et av de historisk viktigste undertemplene til Nanzen-ji. Det ble bygget til minne om grunnleggeren av Nanzen-ji, Daimin Kokusho Mukanfumon. I 1288 hadde keiser Kameyama en drøm eller visjon om ånder som plaget ham sterkt. Han gikk da til hovedpresten ved templet Tofuku-ji, Daimin Kokushi 大明國師, og ba om hjelp. Presten hjalp keiseren å bli kvitt disse åndene ved å utføre Zazen 座禅 (meditasjon) uten å resitere en eneste sutra. Dette gjorde så sterkt inntrykk på keiseren at han ble prestens disippel og ga seg selv navnet Hô-ô ("Stor prest") og omgjorde sitt palass til et zen-tempel og dedikerte det til Daimin Kokushi. Han døde imidlertid før arbeidet ble fullført, og det ble hans etterfølger, Kian Soen, som utførte arbeidet og innviet det til tempel.

I 1336 ba Kokan Shiren, den 15. hovedprest ved Nanzen-ji, om tillatelse til å bygge et minnesmerke for grunnleggelsen av tempelet. Dette ble gjort det påfølgende år, og dette er bakgrunnen for Tenjuan-templet. Som så mange andre templer i Kyoto, ble dette ødelagt under Ônin-krigene (1467-1477), og det tok over 130 år før det ble gjenoppbygd, et arbeid som ble fullført i 1602.

Tenjuan (foto: Roald E. Kristiansen)Hagen til Tenjuan består av en steinhage med et geometrisk strukturert sti med steiner i hvit sand og mose som leder fra porten til hovedbygningen. Den sørlige delen av hagen inkluderer en vanndam med et lite fossefall. Denne konstruksjonen er typisk for det 14. århundrets landskapskonstruksjon. En lang "halvøy" strekker seg ut fra studiehallen og ned til vannet, og sammen med en annen halvøy fra den andre siden, deler den dammen i to deler. Øvrige deler av hagen viser at 1300-tallets konstruksjon er blitt modifisert under gjenoppbygningen i 1602. En senere modifisering ble utført sist på 1800-tallet, men uten å ødelegge den grunnleggende strukturen.
 

Andre internettlinker med bilder:
Japanese Architecture in Kyoto: http://web.kyoto-inet.or.jp/org/orion/eng/hstj/sakyo/nanzenji.html
Australian National University: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Nanzenji.spring/nanzen-in/
ds.: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Nanzen_ji/
ds.: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Nanzen_ji2/
Noen bilder fra:
http://www.animanga.com/japan/nanzenji.html
Siste oppdatering: oktober 2005