Japansk buddhisme

Buddhistiske retninger: Nichiren 日蓮宗

 

Jōjitsu

Sanron

Hossō

Kusha

Kegon

Ritsu

Tendai

Shingon

Zen

Amida

(Jōdō shū)

(Jōdō Shin shū)

Nichiren


Til 'retninger':


 

Nichiren (1222-1282), også kalt Risshō daishi 立正大師, ble grunnleggeren av en retning som forsto seg selv som den «sanne» buddhisme. Han tvilte sterkt på Amida-buddhismen virkningskraft til frelse og henga seg til studier i Tendais lære slik den var blitt tolket av Saichō 最澄. Selv mente han at Tendai-buddhismen 天台宗 hadde avveket fra Saichôs opprinnelige lære, og han ønsket derfor å vende tilbake til en «ren» form for Tendai-buddhisme. Avviket hevdet han skyldtes den vanskelige tid man befant seg i (mappō 末法), og denne kunne kun overvinnes gjennom innsikt i Lotus-sutraens budskap. Ifølge Nichiren lærte denne sutra enheten mellom Buddhas tre legemer, og de øvrige buddhistiske retninger hadde avveket fra denne læren ved å fremheve det ene eller det andre aspektet av denne læren. Sannheten lå derfor i å vende tilbake til den fulle forståelsen av Buddhas trefoldige legeme slik det ble forkynt i Lotus-sutraen (se tekstboks). Han anbefalte derfor et alternativt nembutsu 念仏 i form av ordene som betegner Lotus-sutraen: namu myōhō renge-kyō 妙法蓮華経 («ære til den vidunderlige Lotus-lov»). Videre fremhevet han den enkeltes religiøse streben i henhold til bodhisattva-idealet om utholdenhet og selvfornektelse.

Lotus-sutraen har 3 hovedtema: (1) at hele kosmos er ett i Loven om én praksis (Ekayana), (2) den evige Buddha som erkjennelsesprinsipp, og (3) at bodhisattvaer er budbringere for den evige Buddha. (Nichiren forsto seg selv som en slik bodhisattva).

Nichiren gikk svært langt i å appellere til myndighetene om å se verdien i hans form for buddhisme, og han forsvarte statens rett og plikt til å ta livet av heretikere. Begrunnelsen lå i hans historiesyn. Den første perioden av buddhismens historie var Den Sanne Lovens tid og sammenfalt med Hinayanabuddhismens fremtredelsesform. Den neste perioden var Bildet av Den Sanne Lov og var representert med Mahayanabuddhismen. Den tredje perioden, Lovens Ende (mappō) hadde begynt ca. år 1000 og i denne tid er det kun gjennom Lotus-sutraens innsikt at den sanne innsikt lar seg realisere. Ettersom de andre buddhistiske retninger har korrumpert denne innsikten, representerer de dermed en fare ikke bare for religionen, men også for staten, ettersom det er myndighetens plikt å beskytte den sanne religion. Selv anså han Japan som den nasjon som hadde fått i oppdrag å ta vare på den sanne form for buddhisme slik at den kunne gjenoppstå der til beste for den nye og rensede tid som ville følge etter den onde mappô-epoken 末法思想. Navnet Nichiren 日蓮 henspeiler nettopp på denne nasjonale betydningen: mens 'ren' betegner «Lotus», betyr 'nichi' ikke bare det lys som kommer fra den sanne tro, men hentydet også til nasjonen Japan. Med dette navnet signaliserte han at det var fra Japan at den nye «sol» skulle oppstå som en fornyer av buddhismen også for andre nasjoner. 

Nichiren fremsto offentlig som en sterk kritiker av alle andre buddhistiske retninger som ikke godtok hans budskap og, om nødvendig, også av myndighetene. Det resulterte i forfølgelse og eksil. Under eksiltiden studerte han flittig Lotus-sutraen og fant der mange avsnitt som han tolket som bekreftelse på det han selv opplevde. Han kom etter hvert til å se på seg selv som en bodhisattva kalt Jôgyô 上行 (sanskrit: Vishishtachārita ) som var lederen for skaren av bodhisattvaer skildret i Lotus-sutraen.  Hans misjon var å utbre kunnskapen om denne sutra. Sin lære nedfelte han i skriftet Kaimokushô 開目鈔 («Øye-åpneren») der han skildrer sine egne tre bodhisattva-løfter. Han skulle være (1) Japans grunnpillar, (2) Japans øyne, og (3) Japans store fornyer av religiøs innsikt.

Man kan forstå Nichiren i lys av sin samtid. Han representerer føydalsamfunnets krigerkaste som skal forsvare landet og samfunnet fra trusler både innenfra og utenfra. Han så med forakt på «lettvinte» doktriner slik som i Amida-buddhismen, tendensen til individualisme i Zen 禅宗 og fokuseringen på esoteriske praksiser i Tendai 天台宗 og Shingon 真言. Selv ville han fremstå som den militante forsvarer av nasjonen der buddhismen i hans egen rensede utforming skulle være statens grunnpillar og garantere nasjonens sikkerhet og velstand. Nichirens etterfølgere fortsatte den militante linjen til tross for forfølgelser, og finnes fortsatt som en særegen form for «japanisert» buddhisme som legger sterk vekt på det nære forholdet mellom religion og nasjon, tro og politikk.

Siste oppdatering: 31.01.2014