Japansk buddhisme

Tidlige buddhistiske retninger: Ritsu 律宗

Jôjitsu

Sanron

Hossô

Kusha

Kegon

Ritsu

Tendai

Shingon

Zen

Amida

(Jôdô shu)

(Jôdô Shin shu)

Nichiren


Til 'retninger':


Etter hvert som budhismen ble utbredt i Kina, vokste også interessen for tolkningen av skriftene, og med det en økende interesse for akademisk intellektualisme i buddhistiske kretser. Dette skapte grobunn for en reaksjon, et forsøk på å vende tilbake til det mer opprinnelige ideal slik det utviklet seg i klosterfellesskapene av henholdsvis munker og nonner. I Kina fikk en dermed en retning som ble kalt , det kinesiske ordet for vinaya, dvs. de klosterregler som foreskrev hvordan livet i klosteret skulle leves. I Japan fikk man også en avlegger av denne retningen der den ble kalt Ritsu, som er det japanske ordet for vinaya.

For denne retningen var det ikke så  mye de mer eller mindre abstrakte ideene eller den filosofiske refleksjon som sto sentralt, som det var den konkrete måten den innvidde munk eller nonne skulle disiplinere sitt liv og de regler en var forpliktet til å følge. Disiplin og moral sto dermed sentralt i Ritsu, og vinaya-skriftene ble de viktigste i denne retningen.

Den japanske keiseren Shômu (724-748) sendte to prester til Kina for å få mer informasjon om hvordan munker og nonner skulle leve i sine respektive klosterfellesskap, og den kinesiske munken Chien-chen, kjent under sitt japanske navn, Ganjin 鑑真 (687-763), fikk etter mye strev til slutt anledning til å komme til Japan i 753. Han fikk tilholdssted ved Tôdai-ji 東大寺 i Nara der han ordinerte 400 personer, deriblant keiseren selv og hans keiserinne, til munker og nonner.

På denne tiden var ordinasjonshandlingen sterkt forbundet med tanken om korrekt suksesjon slik at en riktig ordinasjon ved en kvalifisert mester ble oppfattet som nødvendig for å etablere rett tro og praksis for læreren og gi autoritet til det tempel læreren tilhørte. I Japan ble det etablert tre sentra for ordinasjoner: i Nara, Tsukushi og Shimotsuke. Retningens hovedkvarter ble knyttet til templet Tôshôdai-ji 唐招提寺 i Nara der Ganjin bodde frem til sin død.

De skriftlige tekstene til Ritsu-skolen inneholder omkring 250 regler for munker og 348 for nonner. Man skal ha ukentlige møter for å se til at fellesskapet overholder reglene og er særlig opptatt av bekjennelse, bot og eventuelle utstøtelser fra fellesskapet dersom alvorlige forseelser foreligger. Reglene spesifiserer både positivt hva man skal gjøre og negativt hva man skal fraholde seg fra å gjøre. Kulten omtales også spesifikt og inneholder sutra-lesning og rituelle forskrifter. Forskriftene er også spesifisert i tilknytning til hvilken teoretisk buddhistisk skoleretning den enkelte hører til. Ritsu er derfor ikke egentlig en selvstendig skoleretning, men et fellesskap for de som har tatt på seg ordinasjonsløfter, uansett hvilken buddhistisk retning en i utgangspunktet er tilknyttet.

Siste oppdatering: 06/10/2005