Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

 

Byōdoin

Chionin

Daitokuji

Enryakuji

Ginkakuji

Honganji

Hōryūji

Kenninji

Kinkakuji

Kiyumizudera

Myōshinji

Nanzenji

Ninnaji

Ryōanji

Sanjusangendō

Tōji

Tōdaiji

Tōfukuji

 

Ryoanji steinhage (foto: Roald E. Kristiansen)I 1450 kjøpte generalen og statslederen Hosokawa Katsumoto (1430-1473) en villa fra Tokudaiji-familien. Hosokawa var for øvrig den ene parten i de 10 år lange stridighetene som kalles Ōnin-krigen (1467-77), en krig som ødela store deler av Kyoto og gjorde at mange av byen gamle templer ble brent ned. På eiendommen til denne villaen bygget en zen-prest fra Myōshin-ji 妙心寺, Giten Gensho 義天玄詔, et tempel som fikk navnet Ryōan-ji 龍安寺. Det ble gjort etter ønske fra Katsumoto selv da han døde. Man antar at steinhagen 石庭 i dette templet ble fullført på slutten av det 15. århundret, muligens av den berømte maleren og hagearkitekten Soami (1472-1525). Templet tilhører Myōshinji-fraksjonen innen Zen-buddhismen.

Ryoanji (foto: Roald E. Kristiansen)Templets steinhage er verdenskjent og regnes som et av mesterverkene i japansk kultur. Den er svært forskjellig fra andre steinhager som hoff-aristokratiet fikk laget i middelalderen. Der er ingen trær eller blomster, bare sand og stein. Mange har gjort forsøk på å tolke hagens symbolske mening. I henhold til en tolkning, er hagens 15 steiner som er arrangert i fem grupper, et bilde på de såkalte "lykke-øyene", mens den hvite sanden representerer et stort hav. Andre har sett hagen som et bilde av fjell som stikker opp av et hav av skyer, eller som et symbol for de fem store zen-templene i Kyoto i middelalderen. Andre tolkninger er også mulige. Sanden er spredt ut og raket slik at det oppstår et geometrisk mønster som ligner bølger på havet. Hagens dimensjon er 30m x 10m og er omgitt av trær som en naturlig ramme for hagen.

Omkring hagen på motsatt side av hovedhallen (Hōjō), er der en vegg med takstein. Veggen er laget av leire Tsukubai (foto: Roald E. Kristiansen)som er kokt i olje. Mønsteret på veggen er dannet naturlig som resultat av oljen som har sivet ut av leiren. Veggen er for øvrig litt lavere i hjørnet lengst fra Hōjō, noe som forsterker inntrykket av steinhagens lengde. Hōjō selv er fra slutten av 1700-tallet. Det ble da gjenoppbygd etter en brann.

På skyvedørene inne i Hōjō, er der malt en flyvende drager. Maleren var Kakuo Satsuki, og det tok ham fem år å fullføre arbeidet. Bak Hōjō er der et lite vannkar (bilde til høyre) av stein med en inskripsjon som består av fire skrifttegn som har ett tegn felles: 吾唯和足. Det kan leses som "Lær bare å være tilfreds". Steinkaret står i en hage av mose og er omgitt av kameliabusker. Det ble gitt til templet av Tokugawa Mitsukuni 徳川光國 (1628-1700), en føydalherre og kjent japansk historiker. I den øvrige haven som omgir templet, er der en stor dam som kalles kyōyō-chi 鏡湖池 (speil-dammen). Dammen Kyōyō-chi 鏡容池 er anlagt etter mønster man finner fra Heian-perioden og preges av sin størrelse, enkelhet og åpenhet. Den har to øyer. Den ene, Benten-jima, kan nås ved en liten sti og en bro som bidrar til dammens verdighet. På øya er der en shinto-helligdom viet til Benten, det eneste kvinnelige elementet blant de syv shinto-gudene for lykke og hell. Den andre øya kalles Fushidora-jima (Den skjulte tigerens øy). Bak Ryôan-ji er der tre høydedrag hvor man finner gravene til flere keisere (bildet under).

 

 

Andre internettlinker med bilder:
Fra Japan Net: http://www.japannet.de/kyoto/tojiin/ryoanji.html
Fra Japanses architecture in Kyoto:
http://web.kyoto-inet.or.jp/org/orion/eng/hstj/ukyo/ryoanji.html


Siste oppdatering: oktober 2005