Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

 

Byōdoin

Chionin

Daitokuji

Enryakuji

Ginkakuji

Honganji

Hōryūji

Kenninji

Kinkakuji

Kiyumizudera

Myôshinji

Nanzenji

Ninnaji

Ryōanji

Sanjusangendô

Tōji

Tōdaiji

Tōfukuji

 

Sanjusangendo (foto: Roald E. Kristiansen)Et stort palass sto en gang der templet Sanjusangendō 三十三間堂 er nå. Det tilhørte den avgåtte keiseren Shirakawa 白河, kjent som en hengiven buddhist. Palasset hans var kjent som Hōjuji-den. Ifølge tradisjonen beordret keiseren den mektige kriger og politiker Kiyomori fra Taira-klanen å bygge et tempel i et hjørne av eiendommen i 1164 i tillegg til to shinto-altere som skulle fungere som templets guddommelige beskyttere. Det opprinnelige templet hadde flere bygninger, inkludert en fem-etasjers pagode og Fudō 不動-hall for vokteren av helligdommen. Disse gikk tapt i brann i 1249. Tempelhallen ble imidlertid gjenoppbygd i 1266 i sin opprinnelige form og står fortsatt. Det er blitt renovert kun fire ganger i løpet av 700 år. Hovedhallen, Hondō 本堂, som er den eneste igjen av det gamle tempelkomplekset er hele 118 meter lang og 35 meter bredt, og er bokstavelig talt fylt med buddha-statuer: hele 1033 på større med et menneske eller større. De er alle dekket av gull-folie.

Templets offisielle navn er Rengeō-in (Lotus-kongens tempel), men er mer kjent under sitt folkelige navn, Sanjusangendō, som betyr "de 33 rom". Dette navnet viser til antall mellomrom mellom templets 35 søyler. I buddhismen er tallet 33 et viktig symbol. Det sies at Kannon 観音 (en bodhisattva, også kjent under sitt indiske navn, Avalokiteshvara) kan anta 33 ulike skikkelser for i sin barmhjertighet å redde flest mulig mennesker. Den historiske buddha var én av hans manifestasjoner. I Heian-perioden ble det Den 1000-armede Kannon (foto fra templets publikasjon)laget flere slike templer som huset 1000 buddha-statuer, men i dag er Sanjusangengô den eneste hallen igjen av denne typen. I dag er Sanjusangendô forbundet med Tendai-templet Myôhô-in 妙法院 (Higashihyama distrikt) i Kyoto.

Langs hallens langsider er der ytre verandaer og dører inn til hallen er festet til hovedsøylene. Inne i bygningen er der en korridor hvor besøkende kan gå foran Kannon-statuene. De 1000 statuene av Kannon er hver enkelt ca. 1,6 m høy og delt i to grupper, adskilt av et midtparti der en finner hovedstatuen av Senju-Kannon 千手観音, hvis fulle navn er "Avalokiteshvara med 11 hoder og 1000 armer med ett øye i hver av de 1000 håndflater". Mengden av hoder, armer og øyne uttrykker hans vilje til å frelse. Tallet 1000 () fungerer som et symbol for "uendelig mange". 

Hovedstatuen er 3,35 m høy og plassert på et åtte-kantet lotus-sete. Det er laget av tre og dekket med gull-folie over en lakkert overflate. Stykker av kvarts er plassert i statuens øyne for å gjøre den mer levende. Hans 40 armer er arrangert i en sirkel og de to hendene foran er i meditasjonsposisjon (gasshō 合掌). Statuen er laget av Hōin Tankei i 1254. Kannon har vært en av de mest populære buddha-skikkelsene i japansk buddhisme. Han symboliserer fremfor alt barmhjertighet, og under den pessimistiske perioden på slutten av Heian-perioden (1100-tallet), var det til ham folk henvendte seg for å be om nåde og barmhjertighet for de onde tidene.

Foran Kannon-statuene er der 28 statuer av vokter-skikkelser i den forreste raden. Disse er disipler av Senju-Kannon og beskyttere av buddhismen. En slik skikkelse er "Torden-guden" (bildet under til venstre) som i sin indiske form er kjent som Varuna, "vannets guddom". En annen skikkelse er Vind-guden (bildet under i midten) som på sanskrit kalles Vâyu. Han er en guddom som kjører en vogn trukket av hester gjennom luften mens han gjør ende på sine fiender og tilbyr berømmelse, langt liv og lykke, samt hjelper ved barnefødsler. En tredje skikkelse er Daibenkudoku-ten, kjent på sanskrit som Shri-devi. I hinduismen er hun kjent som Lakshmi som ble født av havet og er Vishnus hustru. Hun regjerer over velstand og lykke. I buddhismen er denne guddom tilbedt som hustru til himmelkongen Bishamon-ten 毘沙門天 (bildet under til høyre) som vokter alle makter som kommer fra nord og som dyrkes som en guddom for seier og lykke.
 

 


Tordenguden


Vindguden


Bishamon-ten


Yonakisen (foto: Roald E. Kristiansen)I januar hvert år feires Yanagi-no-Okaji, en populær festival ved Sanjusangendō. I forkant av festivalen har templets prester bedt over krukker med vann. Under festivalen stenkes dette vannet med kvister over de besøkende. Seremonien har sin opprinnelse fra keiser Goshirakawas tid som ble helbredet av hodepine ved hjelp av hellig vann. De heldige som blir bestenket med det hellige vannet under festivalen, kan dermed også få hjelp til å bli kvitt sin hodepine.

Hele dagen under festivalen er der også en kokurranse i den tradisjonelle form for bueskyting. Også mange kvinner deltar i konkurransen, kledd i vakre hakama-drakter som er sydd for anledningen.

Yonakisen, en hellig og mirakuløs vannkilde som ble åpenbart i en drøm av en av templets munker i 1165. Det sies at vannet fra denne kilden helbreder barn som gråter mye om natten.

Det er vannet fra denne kilden som brukes under Yanagi-no-Okaji-festivalen når det hellige helbredende vannet stenkes over pilegrimmer som søker hjelp for sin hodepine.

 

Nettsider om Sanjusangendo:
http://www.otterbein.edu/dept/RELG/sanjusangendo.htm
http://www.japan-guide.com/e/e3900.html
http://www.page-five.de/TENSHU/sanjusan.htm
(tysk)
http://www.sacred-destinations.com/japan/kyoto-sanjusangendo.htm 
http://rubens.anu.edu.au/new/japan/kyoto/sanjusangendo/ 


Siste oppdatering: oktober 2005