Shinran 親鸞 (1173-1263)

Saichō

Kūkai

Hōnen

Shinran

Eisai

Dōgen

Nichiren

 

Shinran Shōnin 親鸞聖人(Shōnin betyr "den øverste", en "hellig person"), ble født i Hino nær Kyoto, den 21. mai 1173. Han ble grunnleggeren av Jōdō Shin Shū 浄土真宗 (ofte bare kalt Shin-buddhismen) innenfor Amida-buddhismen (Det Rene Land"). Han var en disippel av Hōnen 法然.

Man deler som oftest Shinrans liv inn i fire perioder. (1) Den første tiden omfatter hans læretid. Shinran mistet sin far de han var fire år gammel og sin mor da han var ni år. Hans familie tilhørte imidlertid slike som hadde betrodde stillinger ved det keiserlige hoff, men ettersom dette var på en tid da de militære lederne, shogunatet, hadde den reelle politiske makt, ga ikke forbindelsen til keiseren en sikker status. Erfaringene med tap av foreldre og en usikker fremtid, fikk en sterk innflytelse på Shinran og han besluttet seg til å bli prest. Han fikk plass i et kloster og studerte under veiledning av Jichin, klosterets hovedmunk. Et år senere flyttet han til Hiei, buddhismens lærdomssenter på den tid. Der ble han de neste 20 år og ble etter sigende kjent for sin høye moral og akademiske evner. Hans plikter besto i å resitere nembutsu i en tempelhall for den ene av fire Tendai meditasjonsøvelser. Tradisjonen vet også å fortelle at han avslo tilbudet om å bli hovedprest ved templet på Hiei. Han ønsket seg ikke verdslig berømmelse, heter det i Shin-buddhistiske skrifter; det han ønsket, var åndelig innsikt. Hvorvidt Shinran faktisk hadde en slik høy status, er usikkert. Antagelig hørte han til de lavere ordensklasser i templet. Sikkert er det i hvert fall at han til slutt valgte å bryte med Hieis form for eklektisk buddhisme for å søke andre steder, antagelig etter ønsket om å finne en mer ensartet praksis.

(2) Den andre perioden i Shinrans liv, innledes med hans møte i 1201 med presten Hōnen 法然 som lærte ham den frelsesveien som gikk via Amida Buddhas løfter om å hjelpe den troende til å bli gjenfødt i Det Rene Land. Shinran fikk navnet Shakkū av Hōnen og studerte trofast under ham i seks år og fulgte sin mester i tykt og tynt. Studiet ledet frem til hans religiøse gjennombrudd der han lærte seg Hōnens nembutsu, og gjennom den meditative gjentagelsen av de enkle ordene og den helhjertede takknemlighet overfor den barmhjertige Amidas frelsesvilje, fant Shinran den fred han hadde søkt. Medvirkende til gjennombruddet var nok også hans visjoner i et Chionin 知恩院 templet i Kyôto, der han opplevde at ingen ringere enn prins Shōtoku selv, keiseren som regnes for å ha innført buddhismen til Japan midt på 500-tallet, ga ham tillatelse til å gifte seg. Giftermålet var nært forbundet med Shinrans ønske om at den "lette" frelsesveien skulle bli enda lettere og tilgjengelig også for de som ikke kunne innvie seg til munk. Det buddhistiske presteskapet kom derved i opprør: her var en prest som lærte frelse gjennom en annens kraft, en lære som stred imot den vanlige oppfatningen av den enkeltes streben gjennom moralsk disiplin og streng meditasjonspraksis, og han hadde dessuten brutt sitt ordinasjonsløfte ved å gifte seg! Resultatet ble at både Hōnen og Shinran ble utvist fra Kyoto i 1207 av de militære makthaverne. Andre ledere ble henrettet på grunn av påstander om løgnaktige forbindelser og mangel på disiplin.

(3) Den tredje perioden var eksiltiden i Echigo som ligger i det nåværende Niigata på Japans vestkyst. Livet i provinsen var meget vanskelig med lite mat og hardt arbeid, men hans overbevisning om sin forståelse av lære og praksis ble styrket gjennom disse erfaringene. I Niigata giftet han seg med Eshinni. Hun har etterlatt seg brev som gir viktig informasjon om Shinrans liv og person.

(4) I 1211 ble Shinran frigitt og dro til Inada i Hitachi-provinsen nord for dagens Tokyo. Der ble det etablert en rekke forsamlinger som praktiserte Shinrans lære, samtidig som han fullførte sitt hovedverk, Kyōgyōshinshō 教行信証 ("Lære, praksis, tro og oppnåelse") som er en kommentar til sentrale sutra-tekster som belyser Den Rene Land-buddhismens praksis. I dette verket beskriver Shinran sin åndelige omvendelse i tre stadier. Det første stadiet er den perioden som preges av et ytre forhold til religionen: holde forskriftene, gi almisser, bygge templer og resitere skriftene. Det andre stadiet er en periode der han ikke er i stand til å oppgi den tradisjonelle religiøse praksis til tross for han nå kun holder seg til resitasjon av nembutsu 念仏. Resitasjonen er imidlertid koblet med det selviske ønsket om å oppnå fortjeneste gjennom sin religiøse praksis og finne frem til en intellektuell forståelse av denne. Det tredje stadiet er erkjennelsen av at det eneste som teller i religiøs forstand, er tilliten til Amidas makt til å frelse. De selviske ønsker og behov er oppgitt og han har akseptert at nembutsu alene er frelsesveien, gitt som en gave av Amida. Distinksjonen mellom rent og urent er likeledes oppgitt; kun Amidas barmhjertighet gjenstår, og Amidas løfter gir den troende den nødvendige styrke til å leve rett. En slik forståelse av frelsesveien var åpen for alle, ikke bare for munker og prester, og hans budskap tiltalte derfor de lavere klasser som ble sterkt utnyttet av makthaverne. Styresmaktene forsøkte derfor å motarbeide Shinrans lære og i flere år opplevde bevegelsen sterke forfølgelser. Motstanden ble så sterk at endog Shinrans sønn, Zenran, forsøkte å endre Shinrans lære for å tekkes myndighetene, men resultatet ble at Shinran gikk imot sin sønns bestrebelser og avskar all videre kontakt med ham. I 1234 vendte Shinran tilbake til Kyoto og de neste årene tilbrakte Shinran i provinsene utenfor Kyoto der han ble boende resten av sitt liv, opptatt av å skrive og forkynne til talløse tilhengere inntil han døde 16.januar 1262.

RELEVANT INTERNETT-LINK:
Om Shinran på Hongan-ji's nettsider: http://www.honganji.net/emaki/e-emaki/1shinran.html


Siste oppdatering: 31/01/2014