Japansk buddhisme
Tempel: Hôryû-ji

 

Byōdoin

Chionin

Daitokuji

Enryakuji

Ginkakuji

Honganji

Hōryuji

Kenninji

Kinkakuji

Kiymizudera

Myōshinji

Nanzenji

Ryōanji

Sanjusangendō

Tōji

Tōdaiji

Tōfukuji

 

Hovedbygningen i Tofuku-ji (foto: Roald E. Kristiansen)Tōfuku-ji 東福寺 er hovedtempel for Tōfukuji-retningen av Rinzai Zen-buddhismen 臨淯. Bak denne retningen sto Bennen 弁円 (Enni 円爾) (1202-1280). Han studerte først Tendai-buddhismen 天台宗, men praktiserte senere Zen 禅宗 under en rekke veiledere. I 1235 reiste han til Kina og studerte Zen-buddhismen der. Han kom tilbake til Japan i 1241 og slo seg ned på den sørligste øya i Japan, Kyushu. To år senere kom han til Kyoto, og med støtte fra statsmannen Michiie Kujō 道家九条 (1193-1252), grunnla han Tōfuku-ji. Denne hadde et ønske om å bygge et tempel i Kyoto som kunne være likeverdig med Tōdai-ji 東大寺 og Kōfuku-ji 興福寺 i Nara. Templets navn inneholder derfor en del fra hver av de to templene.

Tōfuku-ji var ment å være et tempel der man skulle kunne studere og praktisere såvel Zen, som Tendai og Shingon 真言. Ennis hovedinteresse var imidlertid Zen, men ettersom han vektla det harmoniske samliv mellom ulike retninger innen buddhismen, kom det også munker fra de øvrige retningene og studerte ved templet. Det var ikke minst takket være Ennis arbeid at Zen-buddhismen i økende grad vant aksept blant aristokratiet i Kyoto og endog ved det keiserlige hoffet. Keiserne Saga 嵯峨 (r.1242-46), Fukakusa 深草 (r.1246-59) og Kameyama 亀山 (r.1259-74) hadde alle tilknytning til Enni. I erkjennelse av hans arbeid for å fremme Zen-buddhismen, fikk han etter sin død, æresnavnet Shōichi Kokushi 昭一國師 (Shōichi Nasjonal Mester), og det er denne skole som i dag benevnes som Tōfukuji-retningen. Hans etterfølger, Mukan Gengo (1212-1291) mottok en villa i gave fra keiser Kameyama. Denne gaven ble opprinnelsen til tempelet Nanzen-ji 南禅寺.

"Karlsvogna" i Tofuku-ji (foto: Roald E. Kristiansen)De opprinnelige bygningene gikk tapt i brann, men ble gjenoppbygd i det 15. århundret slik de engang var. På denne tiden ble Tōfuku-ji regnet som et av de 5 store zen-templene (Gozan 五山) i Kyoto. De store anleggene med de mange undertemplene fikk stå i fred helt frem til sen Meiji-tid (begynnelsen av det 20. århundret) da buddha-hallen (Butsuden 仏殿) og studiehallen (Hattō 法堂) ble brent. Disse bygningene ble imidlertid gjenoppbygd og viser enda i dag noe av den utsøkte stil man kunne finne i middelalderens zen-templer.

Hovedporten (sanmon 三門) er en nasjonalskatt og er den eldste hovedporten blant alle japanske zen-templer. I den øvre etasje i porten er der en stor samling av buddha- og bodhisattvastatuer.

Meditasjonshallen (Zendō 禅堂), badehuset (Yokushitsu 浴室) og avtredet (Tōsu 東可) er alle bygninger fra tidlig Muromachi-periode (14. århundret). Hovedhallen (Hondô 本堂) og og hovedprestens (abbeden) bolig (Hōjō 方丈) er imidlertid av nyere dato. Dalsenkningen ved templets nordlige side har tre broer som er berømt for den utsikt de gir over tempelet i sine naturlige omgivelser. Særlig populært er det besøke dette stedet om høsten når lønnetrærne får sine røde blad.

Hagen til Hōjō er spesiell. I likhet med bygningen selv, er også hagen av ny dato. Huset ble laget i 1890 og hagen ble anlagt i fire deler rundt huset i 1939 av den kjente hagearkitekten Shigemori Mirei 重森三鈴. Han ønsket med sin konstruksjon å uttrykke den elegante enkelhet man finner i zen-buddhismens estetikk fra Kamakura-perioden. Dette kombinerte han imidlertid med elementer hentet fra den moderne kunstens abstrakte konstruksjoner.
 

Den sørlige hagen befinner seg foran Hōjō og er kanskje den mest dristig komponerte zen-hagen. Den består av fire stein-sammensetninger som ifølge enkelte fortolkere symboliserer de elysiske øyer. De er plassert på en sandseng som kalles Hakkai (de 8 stormfylte hav). I hagens vestlige del er der fem mose-dekkede hellige "fjell" (bildet under til høyre).

Den vestlige hagen har en helt annen stil. Her dominerer en myk stil med en sammensetning av mose og asalea-busker som er trimmet i et sjakk-lignende mønster, en gammel kinesisk hagekonstruksjon.

I den nordlige delen er der kvadratiske steinheller lagt ned i mose slik at hagen får form av et sjakkbrett med grønne og grå ruter (bildet under til venstre). Den østlige og minste hagen består av syv sylindriske steiner som er arrangert i et sandfelt omgitt av mose. Steinene er satt slik at de danner formen til Karlsvognen på stjernehimmelen (se bildet over). Steinene var opprinnelig grunnsteiner brukt i andre deler av Tōfuku-ji.
 

Sjakkmønster-hage i Tofuku-ji (foto: Roald E. Kristiansen)Steinhagen i Tofuku-ji (foto: Roald E. Kristiansen)

Andre internettlinker med bilder:
Fra Japan Net: http://www.japannet.de/kyoto/minami/tofukuji.html
Australian National University: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Tofukuji/
ds.: http://rubens.anu.edu.au/htdocs/bycountry/japan/kyoto/Tofuku-ji.spring/


Siste oppdatert: oktober 2005