Religion i Kina: Taoisme

Religionsvitenskap grunnfag. Universitetet i Tromsø.
Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen
e-mail: roaldek@sv.uit.no

Disse sidene er utviklet for grunnfagsstudenter i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Generell karakteristikk

Taoismen er en av de tre store religiøse tradisjoner som har formet kinesisk kultur i de siste 2-3000 år. Dens åndelige ideal er forankret i en mytisk fortid da folk levde i enkelhet, i nær kontakt med naturen og uten de kompliserte problemer forbundet med politiske statsdannelser, definerte moralforskrifter og offentlige institusjoner. Det sies derfor ofte at det taoistiske livsidealet er forbundet med "barnets" væremåte slik det er preget av en åpen og positiv holdning til tilværelsen i glede og spontanitet. Man kan endog si at taoismen verdsetter en viss form for "anarkistisk" tilværelse. Idealtilstanden er den kaotiske fortid, den primordiale enhet som det ordnede og strukturerte samfunn har utviklet seg fra og senere forlatt. Taoistene henviser derfor ofte til naturen som et ideal for menneskelivet og den taoistiske vismann er den som unngår sosiale konvensjoner, etablerte moralske verdier og et sosialt og politisk forpliktende liv. Det har derfor vært vanlig å kontrastere taoismen med konfusianismens vekt på individuell pliktmoral, ordnede samfunnsstrukturer og pragmatisk livsorientering. Taoismen på sin side er kjennetegnet av en åpen holdning til metafysikk og mystikk, samt mystiske og okkulte riter. Som sådan har taoismen fungert som en formidler mellom den mer offisielle konfusianske religionen og den folkelige religiøse praksis.

Oversikt:

1. Generell karakteristikk
2. Vismennene og skriftene
3. Religiøse idealer
Filosofisk taoisme
Lao tzu og Tao Te Ching
Den vise
Religiøs taoisme
Chuang tzu
De udødelige

Noen grunnbegreper:

Tao
Te
Yin og yang
Ch'i