Innhold

Pensumlitteratur
Hvem var Konfusius?
        Personlig bakgrunn
        Fortellinger om K'ung
Hellige tekster
Konfusianismens virkningshistorie
Noen viktige termer
        Tao
        Tê
        Jen
        Li
        Junzi
        Tian
        Shen ren
        Hsiao
Konfusianismen som religion
For videre studium

Pensumlitteratur:

Max Kaltenmark, Lao Tzu and Taoism. Stanford University Press 1969.

Arthur Waley, A., Confucius (med innledning). Random House, Vintage books 1989.

Hvem var Konfusius? "Konfusius" er det latinske navn de katolske misjonærer brukte da en latinsk oversettelse av hans skrifter ble trykt i Paris 1687. Hans kinesiske navn kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket system en bruker for å omsette kinesiske skrifttegn til latinske bokstaver. Man bruker ofte skrivemåten: K'ung Qui (uttales Kong Tsju; "K'ung" kan også skrives Kong). Mer vanlig er imidlertid å bruke hans familienavn K'ung Fuzi eller K'ung Fu Tzu (uttales Fudsi). Tittelen "Fuzi" betyr «deres eksellense» og er en ministertittel. Ofte oversettes den med ordet "Mester". Ordet zi er for øvrig en ærestittel for mennesker generelt («herr»). I det følgende vil navnet K'ung benyttes i stedet for den latinske formen.
Personlig bakgrunn K’ung Fuzi ble født i år 551 f.Kr. i provinsen Lu i (kalt Shantung i moderne tid) og døde i 497. Han levde i det dynastiet som kalles Chou, en periode som ble kjent for å være preget av moralsk likegyldighet. K'ung arbeidet i 4-5 år som justisminister under en prins ved navn Lu og hans statsminister Ji Huan-zi. K’ung vant en diplomatisk seier over nabostaten Qi, men da han skulle til å sette inn de nødvendige restriksjoner overfor Qi, fant han det nødvendig å trekke seg fra sin stilling fordi prinsen og hans statsminister ble forelsket i en gruppe sangpiker som prinsen av Qi sendte til Lu slik at de neglisjerte sine plikter. I skuffelse forlot K'ung sitt hjemland sammen med noen av sine disipler for å lete etter en hersker som kunne gi ham mulighet til å praktisere et humant og rettferdig styre på basis av de gamle visdomskongenes prinsipper, men en slik prins fant han aldri. Sine siste leveår tilbrakte han i sin hjemmeprovins Lu. Hans skrifter omhandler primært hans syn på personlig moral og etikk, samt hvordan en hersker helst bør styre sitt land.
Fortellinger om K'ung Det er flere grunner til at K’ung har fått en så sterk posisjon i kinesisk tradisjon. En viktig grunn er hans syn på utdannelse. Han stimulerte sine studenter til å tenke selv ved å stille dem spørsmål (lik Sokrates i Hellas). Han hevdet også at personlighetsdannelse var av grunnleggende betydning for utdannelsen og for livet som helhet. Mange fortellinger om K’ung illustrerer hans målsetting og metode for studentenes dannelse. K’ungs undervisningsstil kom til uttrykk gjennom uformelle samtaler, snarere enn i det formelle klasserom. Grovt sett omfattet hans undervisning tre områder: de klassiske bøkene og deres filosofi ritualer og seremonier poesi og musikk Sine idealer hentet K’ung fra Kinas eldste historie og han mente at det var viktig for menneskene å lære om denne tiden fordi det ville føre til en ny gullalder for landet og menneskene. K’ung var svært glad i musikk og hevdet at musikk var et viktig hjelpemiddel til å fremme karakteregenskaper som vennlighet og rettskaffenhet hos menneskene. Overalt hvor han kom på sine reiser, samlet han folkesanger som han brukte i sin undervisning. Ved slutten av sitt liv, redigerte han den gamle samlingen, Sangenes Bok. Totalt regner en med at omkring 3000 unge menn kom for å studere under K’üng. De 72 beste studentene hans ble kjent som hans disipler. Noen av disse reiste også sammen med ham i provinsene. Den mest hengivne av dem var Zi Lu. Av natur var han ganske freidig og pågående, og han manglet evnen til å tenke taktisk. K’ung advarte ham mer enn en gang, og i en historie ble K’ung spurt av Zu Li: «hvis du skulle lede en hær, hvem ville du ta med deg i krigen?» K’ung svarte: «Jeg ville helt sikkert ikke ta med en som drømte om å drepe en tiger barhodet. Heller ikke ville jeg ta med meg en som oppførte seg uvørent og som ønsket å krysse en elv uten forberedelse. Jeg ville ta med meg en som ville bevare hodet kaldt og handlet forsiktig.» Zi Lu utviklet seg til en person med stor politisk innsikt. Han reiste til staten Wei sammen med K’ung og da K’ung reiste tilbake, ble Zi Lu og en annen student tilbake for å tjene hos hertugen av Wei som rådgivere. Da K’ung senere hørte at Zi Lu var blit drept i kamp, gråt han bittert for sin elev. En annen historie handler om hans forhold til Yan Hui som var kjent som en som trofast praktiserte K’ungs ideer, og selv om Yan Hui levde et hardt liv, hindret det ham ikke fra å være flittig student. K’ung sa en gang om ham: «Jeg tviler på at jeg noen gang vil finne en annen person som er så lydhør, arbeidsom og pålitelig i sine studier som Yan Hui. Han spiser grovt korn, drikker ikke noe annet enn vann og bor i en liten smal gate. For enhver annen ville dette vært deprimerende, men ikke for Yan Hui. Han er alltid lykkelig og studerer alltid hardt.» K’ung kritiserte imidlertid en gang Yan Hui for å være for lydig og for ikke å ha uavhengige meninger: «Yan Hui godtar alt jeg sier,» observerte han. «Det er verken godt for ham eller for meg». Gongye Chang var en annen av K’ungs elever. En gang ble han satt i fengsel og tiltalt for noe K’ung mente var ubegrunnet. Som et uttrykk for sin tro på ham, lot K’ung det bli kjent at han var villig til å tilby en av sine døtre som hustru for Gongye. En fortelling kan tolkes som en illustrasjon på K’ungs syn på nødvendigheten av å tilpasse undervisningen til den enkelte student. Zi Lu spurte ham: «Når vi hører et godt forslag, skulle vi praktisere det med en gang?» K’ung svarte: «Du bør alltid først spørre noen med mer erfaring.» Til en annen student, Ran You, sa imidlertid K’ung: «Selvfølgelig skal du alltid praktisere det med en gang». En tredje student som hørte begge svarene, ble forbauset over deres tilsynelatende motsigelse, og spurte K’ung om det. Han svarte: «Ran You nøler alltid med å ta en beslutning, derfor bør han oppmuntres til å være modigere. Zi Lu har en tendens til å ta forhastede beslutninger. Derfor bør han påminnes om å være mer forsiktig. Det er bare naturlig at forskjellige mennesker for ulike svar.» Da K’ung døde i en alder av 73 år, satte noen av hans disipler opp en hytte ved siden av graven og bodde i dem i tre år mens de sørget. En person ved navn av Zi Gong mente at dette ikke var nok, så han fortsatte å bo der i tre år til. Dagens besøkende til K’ung kan se en liten hytte som står ved høyre side av graven og som skal minne om Zi Gongs hytte og hans trofasthet overfor sin Mester.

 Hellige tekster

Konfusianismens hellige tekster ble samlet av ny-konfusianeren Chu Hsi (1130-1200 CE) under Sung dynastiet. De inkluderer:

Ssu Shu (De 4 bøker)

Lun Yü (Analektene)

Chung Yung (Læren om «Midten»)

Ta Hsüeh  (Den Store Lære)

Skriftene til Meng Tzu (371-289 f.Kr.)

Wu Ching (De 5 klassiske bøker):

Shu ching: skrifter og taler fra de eldste kinesiske herskere

Shih ching: 300 dikt og sanger

I ching («Forandringenes Bok»)

Ch'un ch'iu (Vår- og høst-annalene: historien om staten Lu fra 722 til 484 f.Kr.)

Li Chi: en samling på tre bøker om den rette bruk av ritualer

Konfusianismens virkningshistorie:

Selv om Kong’s arbeid fant liten respons i hans egen samtid, har hans tenkning fått en omfattende virkning på Kinas historie i 2500 år. Så tidlig som ca. år 100 f.Kr. skriver historiografen Si-ma Qian glødende om Kong’s innflytelse på kinesisk kultur. Omtrent 200 år tidligere hadde Kong’s etiske lære blitt spredt til Korea, og i Japan ble hans skrifter kjent i 285 e.Kr. Fortsatt er konfusianismen en livskraftig tradisjon som preger hele den øst-asiatiske kultur. I mange områder er K’ungs etiske tenkning føyd sammen med en taoistisk forståelse av naturen og buddhismens syn på menneskets liv og skjebne. Selv om der har vært perioder med intern strid mellom disse tre tradisjonene, har de som regel fungert som komplementære og gjensidig stimulerende bidragsytere til Øst-Asias religiøse kultur.

K’ung’s sentrale innflytelse kan skyldes to faktorer:

   Rasjonaliteten i hans moralfilosofi der «menneskelighet» er kanskje den mest grunnleggende kategori. Menneskelighet (jen) er en kjærlighet uttrykt i ulik grad overfor ulike personer avhengig av hvor nær de står en selv. Dette er ifølge K’ung i overensstemmelse med den fornuftsbaserte rettferdighet (yi). Rettferdighet er den viktigste dyd i menneskets dannelse nest etter menneskelighet. K’ungs etiske teori er forbundet med hans teori om statens styring ved at grunnlaget for hans moralpolitiske tenkning er familieenheten. K’ung ønsket å styrke de dyder som styrer mellommenneskelige relasjoner, særskilt familierelasjonene, fordi han mente at dersom de var preget av harmonisk gjensidighet, ville fred til slutt prege hele staten. Grunnen til dette synet fant han i Li Ji (Ritualenes Opptegnelser) der åtte av ti dyder har å gjøre med familierelasjoner. K’ungs hele program kan oppsummeres i : «dannelse av selvet – harmoni i familien – god orden i staten – fred i riket».

    Bruken av Konfufusius i det kinesiske utdanningssystemet. Før K’ung var utdanningen kontrollert av keiserens råd og familie, og bare barn av adelen hadde mulighet å lese bøker og få undervisning, men forholdene var begynt å endre seg slik at adelen etter hvert mistet noe av sitt grep over utdanningssektoren og også private skoler vokste frem som svar på nye behov. K’ung var en av de første til å akseptere barn fra allmuen som kunne kjøpe undervisning mot betaling («en bunt tørket svinekjøtt»). Etter hvert ble privatskolesystemet dominerende og varte helt frem til 1900 da et vestlig utdanningssystem ble innført. Før dette var de private skolene hjelpemidlet til unge som ville inn i statens embedsverk der de måtte passere en eksamen basert på de klassiske skriftene. K’ungs moralfilosofi, innlemmet blant «klassikerne», hørte dermed med til grunnlaget for all kinesisk utdanning og allmen dannelse i 2000 år, og har dermed blitt en del av det kinesiske folks bevisste og ubevisste mentalitet.

---

Noen viktige termer:

    Tao

(kan også skrives "Dao"). Ordet kan gjengis med det norske ordet "vei" og brukes på flere måter:

1. den opprinnelige meningen har nok vært "vei" i betydningen "den vei man går"
2. ordet kan også brukes i betydningen "en (rett) måte å gjøre noe på" eller "den orden som oppstår ved å gjøre noe på den rette måte"
3. en språklig beretning om å gjøre noe på (rett) måte
4. i metafysisk forstand om det som ligger til grunn for den måten ting skjer på

Illustrasjon: i boken Læren om Midten heter det (i engelsk versjon):

In the way of the superior man there are four things, to not one of which have I as yet attained.-To serve my father, as I would require my son to serve me: to this I have not attained; to serve my prince as I would require my minister to serve me: to this I have not attained; to serve my elder brother as I would require my younger brother to serve me: to this I have not attained; to set the example in behaving to a friend, as I would require him to behave to me: to this I have not attained.

The way of the superior man may be compared to what takes place in traveling, when to go to a distance we must first traverse the space that is near, and in ascending a height, when we must begin from the lower ground.

---

Tê

(også skrevet Dê)
kan gjengis med det norske ordet "dyd" og viser til den kvalitet et menneskes personlighet har. Ordet brukes i ulike betydningssammenhenger:

1. den "moralsk karisma" til politiske ledere som gjør det mulig for dem å herske over andre uten å bruke maktmidler
2. personlig etisk høyverdig adferd generelt
3. den karakteristiske kvalitet eller kraft til noe (som ikke nødvendigvis må være etisk godt)
4. den individuelle høyverdige kvalitet ved ens personlighet

Illustrasjon: i boken "Den Store Lære" heter det (engelsk):

The ancients who wished to illustrate illustrious virtue throughout the kingdom, first ordered well their own states. Wishing to order well their states, they first regulated their families. Wishing to regulate their families, they first cultivated their persons. Wishing to cultivate their persons, they first rectified their hearts. Wishing to rectify their hearts, they first sought to be sincere in their thoughts. Wishing to be sincere in their thoughts, they first extended to the utmost their knowledge. Such extension of knowledge lay in the investigation of things.

Riches adorn a house, and virtue adorns the person. The mind is expanded, and the body is at ease. Therefore, the superior man must make his thoughts sincere.

I boken "Læren om Midten" heter det:

The Master said, "How greatly filial was Shun! His virtue was that of a sage; his dignity was the throne; his riches were all within the four seas. He offered his sacrifices in his ancestral temple, and his descenddants preserved the sacrifices to himself."

Blante viktigste dyder er følgende:

Jen

(også skrevet ren)
kan gjengis med ordet "humanitet" og "velvilje" og er av konfusianismens viktigste begreper. Før K'ungs tid ble jen brukt som en betegnelse for den velvilje herskeren skulle vise overfor sine undersåtter. Gradvis ble ordets betydning utvidet til å innebære velvilje i allmen forstand. K'ung brukte ordet til å betegne den fullkomne dyd som inkluderer alle særskilte dyder hos alle personer uansett stand eller stilling. Mencius mente at jen er den karakteristikk som karakteriserer mennesket som menneske, og i senere tid ble jen brukt i betydningen kjærlighet, f.eks. en universell kjærlighet til menneskeheten.

Ordet har en noe ulik betydningsvalør i ulike sammenhenger:

1. i Analektene refererer det til fullbyrdelsen av den personlige etiske målsetting
2. i den senere konfusianske tradisjon, kan ordet bety "tilpasset velvilje" (velvilje for ens egne er sterkere enn for fremmede)
3. i senere konfusiansk tradisjon viser ordet til den universelle kjærlighet for alle mennesker

Illustrasjon: i "Læren om Midten" heter det:

Benevolence is the characteristic element of humanity, and the great exercise of it is in loving relatives. Righteousness is the accordance of actions with what is right, and the great exercise of it is in honoring the worthy. The decreasing measures of the love due to relatives, and the steps in the honor due to the worthy, are produced by the principle of propriety.

(1) A man who finds benevolence attractive cannot be surpassed. (Analects 4:6) (2) The feeling of compassion is the sprout of benevolence. (Mengzi) Loving one's parents is benevolence.... What is left to be done is simply the extension of [this] to the whole Empire. (Mencius) (3) It is the business of the benevolent man to try to promote what is beneficial to the world and to eliminate what is harmful. (Mo Tzu). (Kilde: http://faculty.vassar.edu/~brvannor/phil110/terms.html)

Humanitet, menneskelighet, er den øverste dyd og den totale sum av alle dyder. Den er derfor vanskelig å oppnå, og den beskjedne person vil derfor ikke hevde å ha realisert et slikt mål.

---

Li

kan gjengis med ord som "ritual" eller "etikette" og sikter til en den korrekte adferdskode for hvordan en bør forholde seg i enhver situasjon. Opprinnelig betegnet li magiske riter som ble utført for å opprettholde den sosiale og kosmiske orden. I konfusiansk sammenheng ble imidlertid begrepet omtolket til en betegnelse for de formelle sosiale ordninger som de gamle vismenn hadde utledet av sin innsikt i den kosmiske orden. Li betegner derfor noe mer enn bare konvensjonelle sosiale normer; for ettersom li er avledet av de naturlige ordninger i kosmos, fortsetter begrepet å spille en kosmisk rolle ved at det harmoniserer forholdet mellom mennesket og sine omgivelser.

En viktig kilde til innsikt i li, er boken Li chi (Skrifter om Ritene).

Sammenfattet brukes altså ordet i følgende tre betydninger:

1. religiøse ritualer som f.eks. offerhandlinger til forfedrene
2. forskrifter (etikette) om hvordan en skal opptre i ulike slag av seremonier
3. den rette oppførsel generelt (nærmest synonymt med "etikk")

Illustrasjon: i Analektene heter det:

Lin Fang asked what was the first thing to be attended to in ceremonies. The Master said, «A great question indeed! In festive ceremonies, it is better to be sparing than extravagant. In the ceremonies of mourning, it is better that there be deep sorrow than in minute attention to observances.

(1, 3) When your parents are alive, comply with the rites in serving them; when they die, comply with the rites in burying them; comply with the rites in sacrificing to them. (Analects 2:5) (2) A ceremonial cap of linen is what is prescribed by the rites. (Analects 9:3) (3) Do not look unless it is in accordance with the rites; do not listen unless it is in accordance with the rites; do not speak unless it is in accordance with the rites, do not move unless it is in accordance with the rites. (Analects 12:1) (Kilde: http://faculty.vassar.edu/~brvannor/phil110/terms.html)

---

Junzi

også skrevet chün tzu. Ordet betegner en person med de "riktige" kvaliteter, en gentleman. To betydningsnyanser er viktige:

1. i bokstavelig forstand betyr det en sønn av en person av høy byrd, dvs. en adelig person
2. K'ung endrer betydningen i retning av en person med høyverdig moralsk karakter, uavhengig av høy eller lav byrd.

Illustrasjon:

The gentleman never deserts benevolence [jen], not even for as long as it takes to eat a meal. (Analects 4:5) The gentleman understands what is moral. The small man understands what is profitable. (Analects 4:16)

---

Tian

oversettes oftest med "himmel". Det kan ha følgende betydningsnyanser:

1. den fysiske "himmel" en ser når en vender blikket oppover
2. opprinnelig en høygud som i senere tid ble oppfattet i mer upersonlige kategorier
3. en upersonlig kraft som styrer ens skjebne og/eller naturens gang

Illustrasjon:

(1) There cannot be two kings for the people just as there cannot be two suns in the heavens. (Mencius) (2) In pretending that I had retainers when I had none, who would we be deceiving? Would we be deceiving Heaven? (Analects 9:12) If I am understood at all, it is, perhaps, by Heaven. (Analects 14: 35) (3) What does Heaven ever say? Yet there are the four seasons going round and there are the hundred things coming into being. (Analects 17: 19) (Kilde: http://faculty.vassar.edu/~brvannor/phil110/terms.html)

---

Shen ren

oversettes med "vismann" og er det ultimate mål for menneskets karakterdannelse. K'ung er sinnbildet på vismannen.

Illustrasjon:

It is only he, possessed of all sagely qualities that can exist under heaven, who shows himself quick in apprehension, clear in discernment, of far-reaching intelligence, and all-embracing knowledge, fitted to exercise rule; magnanimous, generous, benign, and mild, fitted to exercise forbearance; impulsive, energetic, firm, and enduring, fitted to maintain a firm hold; self-adjusted, grave, never swerving from the Mean, and correct, fitted to command reverence;  accomplished, distinctive, concentrative, and searching, fitted to exercise discrimination.(Analects)

Confucius said, "There are three things of which the superior man stands in awe. He stands in awe of the ordinances of Heaven. He stands in awe of great men. He stands in awe of the words of sages.

---

Hsiao

kan oversettes med "respekt for foreldre" (eng: "filial piety"). I konfusianismen er det den holdning som er preget av lydighet, hengivelse og omsorg for ens foreldre og eldre familiemedlemmer som ligger til grunn for individets moralsk adferd og den sosial harmoni. Hsiao består i korte trekk av å sette foreldrenes og de eldres behov foran sine egne, ens ektefelle og ens barns behov, idet en overlater avgjørelser til foreldrene og de eldste, og innretter seg etter dem i henhold til den sosiale etikette (li).

Hsiao er dypt rotfestet i det gamle Kinas sosiale struktur (føydalsamfunnet). K'ung la stor vekt på hsiao som en etisk forskrift ved å henvise til den som grunnlaget for jen, humanitet. Han understreket også dens betydning for harmoni både innad i familien og for sosiopolitisk stabilitet, og han søkte å styrke dens praktiske betydning ved å vektlegge de riter og adfersordninger som er forbundet med praktiseringen av hsiao.

Illustrasjon:

The superior man bends his attention to what is radical. That being established, all practical courses naturally grow up. Filial piety and fraternal submission,-are they not the root of all benevolent actions? (Analects 1,2)

Mang I asked what filial piety was. The Master said, "It is not being disobedient". Soon after, as Fan Ch'ih was driving him, the Master told him, saying, "Mang-sun asked me what filial piety was, and I answered him,-'not being disobedient.'" Fan Ch'ih said, "What did you mean?" The Master replied, "That parents, when alive, be served according to propriety; that, when dead, they should be buried according to propriety; and that they should be sacrificed to according to propriety." (Analects2,5)

---

Konfusianismen som religion

Det er blitt hevdet at K'ung aldri mente å etablere en religion. Er konfusianismen en religion? Et slikt spørsmål kan bare besvares ved å definere hva en religion er. Man kan f.eks. bruke Ninian Smarts dimensjonsbegrep og undersøke om konfusianismen inneholder de ulike aspekter han mener er karakteristisk for en religion (f.eks. at en religion inneholder en dogmatisk, erfaringsmessig, etisk, materiell, mytisk, rituell og en sosial dimensjon). Det er ikke vanskelig å vise at konfusianismen tilfredsstiller en slik religionsdefinisjon, noe som synliggjøres gjennom følgende skjematiske oppstilling:

En enklere religionsdefinisjon skiller mellom en vertikal og en horisontal dimensjon. Den vertikale dimensjon omhandler individets relasjon til høyere makter, f.eks. Gud, mens den horisontale dimensjon omhandler individets relasjon med andre mennesker innenfor rammen av et samfunn.

Konfusianimen benekter ikke den vertikale dimensjonen, men legger vekten på den horisontale dimensjon. Det vertikale aspektet finnes særlig i K'ungs insistering på viktigheten ved å delta med et ærlig og åpent sinn ved ritualer og seremonier. Likevel har ikke konfusianismen særskilte trosbekjennelser eller presteskap knyttet til den vertikale dimensjonen. Først og fremst er konfusianismen en sammenkobling av sosialfilosofi og individualetikk som sikter på å kultivere og forme mennesket ved hjelp av høyverdige idealer, og på den måten bidra til å etablere et samfunn der de styrende kan herske uten bruk av tvang og maktmidler. Samtidig bør det påpekes at disse idealer og målsettinger er forankret i forestillingen om "Himmelen" og dens mandat. Det er dermed ikke mulig å løsrive den horisontale dimensjonen fra den vertikale (og åndelige) dimensjonen.

Når det gjelder religiøs praksis, er heller ikke konfusianismen lik andre religioner. Man kan likevel si at konfusianismen knytter sin religiøse praksis til de såkalte livsritene. Siden Han-dynastiets tid (200-tallet e.Kr.) har fire livsriter vært særskilt knyttet til den konfusianske tradisjon:

Fødsel:

T'ai-shen (fosterets ånd) beskytter den gravide kvinne og kan straffe hardt den som forbryter eller plager henne. En særskilt seremoni blir fulgt når morkaken skal fjernes. Moren blir gitt en spesiell diett og tillates å hvile en hel måned etter fødselen. Morens familie forsyner barnet med alt det trenger på sin "fødselsdag" i den første, fjerde og tolvte måned etter fødselen.

Ved inngangen til puberteten:

Denne riten feires først og fremst blant "tradisjonalister". Den består i et gruppemåltid der den unge serveres kylling.
 

Ekteskap:

Giftermålet feires i seks stadier:

Ekteskapsavtale: paret utveksler de "8 tegn": året, måneden, dagen og timen for deres respektive fødsler. Dersom en uheldig hendelse skjer i brudens familie i løpet av de neste tre dager, betyr det at kvinnen har hevet forlovelsen.

Forlovelse: etter at bryllupsdagen er valgt, gjør bruden bryllupet kjent ved invitasjoner og en gave bestående av kaker laget i form av en måne.

Medgift: denne bringes til brudgommens hus i en høytidelig prosesjon. Brudeprisen sendes så til bruden av brudgommens foreldre. Gaver fra brudgommen til bruden med lik verdi i forhold til medgiften, sendes til henne.

Prosesjon: Brudgommen besøker brudens hjem og tar henne med til sitt hjem under stor festivitas.

Bryllup og mottagelse: Paret reisterer sine løfter, skåler til hverandre med vin, og inntar så den sentrale stilling ved banketten.

Morgenen etter: Bruden serverer frokost til brudgommens foreldre som så gjør det samme til brudeparet.

Død:

Ved død roper den avdødes slektninger ut nyheten for å informere nabolaget. Familien begynner sørgeperioden og tar på seg klær av grovt materiale. Liket vaskes og plasseres i en kiste. Sørgende tar med seg røkelse og penger for å bidra til utgiftene ved begravelsen. Mat og viktige ting den avdøde har hatt legges i kisten. En buddhist- eller taoist-prest (eller endog en kristen prest) utfører begravelsesritualet. Venner og familie følger kisten til gravplassen sammen med en gren fra et piletre som symboliserer den avdødes sjel. Denne tas med tilbake til familiealteret der den brukes til å "vie" den avdødes ånd. Ritualer utføres på den 7., 9. og den 49. dag etter begravelsen, og på dagen etter det første og tredje år etter dødsdagen.

---

For videre studium

H.G. Creel, «Confucius and the Chinese Way», Harper, New York

P.J. Ivanhoe, «Confucian Moral Self Cultivation», Peter Lang, New York (1993).

J.R. Hinnells, «The Penguin Dictionary of Religions», Penguin Books, New York (1984), P. 94-96

J.R. Hinnells, «A Handbook of Living Religions», Penguin Books, New York (1985), P. 344-364

Internett-adresser som omhandler konfusianisme og som inneholder linker til andre konfusianske nett-steder:

http://www.confucius.org/maine.htm
er et annet sted med engelsk tekstmateriale og en samling bilder fra konfusiansk tradisjon.

http://www.enteract.com/~geenius/kongfuzi/
er en hyllest til Mesteren og inneholder mye bra stoff.

http://www.hamilton.edu/academics/Asian/TempleCulture.html
inneholder en artikkel om kulten omkring K'ung, samt nyttige linker til andre steder.

http://www.geocities.com/TimesSquare/Arcade/2365/index.html
er en side som diskuterer konfusianismens forhold til taoismen

http://www.askasia.org/frclasrm/readings/r000004.htm
artikkel om konfusianismen skrevet av Judith A. Berling for the Asia Society's Focus on Asian Studies, Vol. II, No. 1.

http://victorian.fortunecity.com/crescent/487/Confucianism/Confucianism.html
om konfusianismen fra "The Spiritual Sanctuary"

Lexicon of Confucianism based on an ongoing manuscript of Prof. Lao Sze-kwang (kinesisk tekst):
http://humanum.arts.cuhk.edu.hk/ConfLex/