Vismennene og de hellige tekster

Lao-tzu og Tao-tê Ching

Lao-tzu (Lao Zi) er den sentrale personen i alle former for taoisme og regnes som forfatteren av teksten Tao-tê Ching. Lao-tzu er først nevnt i et annet skrift i den klassiske taoistiske litteratur, Chuang-tzu som har sitt navn etter forfatteren som skal ha levd i det 4.årh. f.Kr. Lao-tzu er her fremstilt som læreren for Chuang-tzu, men hans historisitet er et omtvistet spørsmål. Boken Tao-tê Ching er formet som en dialog mellom disippel som spør og læreren som svarer. Også K'ung Fu-tzu (kan også skrives Kong Fu-zi, eller på latin: Konfusius) opptrer i boken, men da som en som ikke forstår den taoistiske Mesterens lære.

Den første biografiske beretningen om Lao-tzu finnes i skriftet "Historiske opptegnelser" (Shih-chi) fra det 2.årh. f.Kr. Hans navn var Li Erh ("Lao tzu" er en ærestittel og betyr "Ærverdig vismann") og skal ha vært ansatt ved hoffet under Chou (ca. 600 f.Kr.) dynastiet der han også underviste Konfusius i ritualene. Da dynastiet etter hvert forfalt, forlot han ikke bare hoffet, men også Kina. Det siste han gjorde, var å skrive ned sin lære om Tao, og deretter forsvant han. Noen tradisjoner vil ha det til at han ble en av de udødelige på av de mytiske øyer (P'eng-lai) befolket av udødelige. På en skriftrull funnet i Tun-huang er Lao-tzu avbildet som den allestedsnærværende og allmektige skaper av alt liv. Hans menneskelige manifestasjoner er listet opp, etterfulgt av hans rolle som vismann og rådgiver for keisere opp gjennom tidene. Fem manifestasjoner i tiden 132-155 e.Kr. er også tatt med. Disse er lokalisert til det vestlige Kina der et tempel skal ha blitt tilegnet ham i 185 e.Kr. Sannsynligvis stammer dette bildet fra en "messiansk" gruppe som tilba Lao-tzu som en kommende frelserskikkelse som skulle overvinne Han-dynastiet og etablere et nytt og bedre samfunn. Skriftet lar også Lao-tzu selv komme til orde med en formaning om å resitere "min bok på 5000 ord" (Tao-tê Ching) og meditere over hvordan hans guddommelige attributter kommer til syne i tilbedernes egne legemer.

De fleste forskere i dag hevder at Tao-tê Ching (boken om Tao og Tê) er et sammensatt verk som har nådd sin endelige form i løpet av det 3.årh. f.Kr. Skriftet består av 81 avsnitt med ca. 5.000 skrifttegn. Teksten gir uttrykk for nødvendigheten av å trekke seg tilbake fra det daglige liv, men har også et uttrykt syn på politisk lederskap fordi boken har vært ment som en håndbok for herskere. Lederen skulle opptre som en vismann som skulle styre sitt land og folk på en slik måte at hans person ikke skulle overskygge for hans handlinger. Der er en viss grad av anarkisme i tankegangen, men den er kombinert med et positivt menneskesyn: så lenge lederen styrer gjennom tilbaketrukket stillhet, vil folket av seg selv gjøre det rette, og når lederen handler ved ikkehandling (wu-wei), vil folket ha det godt. Det viktige er at lederen har den riktige innstillingen og orienteringen til verden. Når det skjer, vil også folket være lydig og gjøre det rette. Den anarkistiske livsinnstillingen kommer primært til uttrykk i form av en sterk skepsis mot konvensjonell moral, institusjonaliserte regler og offentlige plikter.

Den "riktige" innstillingen er forankret i forståelsen av Tao. Universet er styrt av Tao, og dette Tao uttrykker seg både i den naturlige verden og i de sosiale og politiske ordninger, men det er primært i den måte Tao kommer til uttrykk i den naturlige verden som danner mønsteret for menneskets handlinger. Tao's manifestasjonsform kalles Tê (De) og kan oversettes med ord som "kraft" eller "dyd". Tê ytrer seg gjennom wu-wei, dvs. naturlig og spontant. Når mennesket av naturen forstår hvordan det skal handle, vil følgelig den gode verden oppstå spontant og naturlig. I motsetning til i den senere taoismen, uttrykker Tao seg her først og fremst som et sosialt ideal.


Oversikt:

1. Generell karakteristikk
2. Vismennene og skriftene
3. Religiøse idealer
Filosofisk taoisme
Lao tzu og Tao Te Ching
Den vise
Religiøs taoisme
Chuang tzu
De udødelige

Noen grunnbegreper:

Tao
Te
Yin og yang
Ch'i