Chung Yung (Læren om «Midten»)

(Pinyin: Zhong yong). Tittelen på den boken kan også gjengis som "læren om sentrum" eller "det uforanderlige". Den er en av de fire konfusianske tekster i Ssu shusom ble publisert av ny-konfusianeren Chu Hsi i 1190. Chung yung ble utvalgt på grunn av dens metafysiske karakter, og var også godt kjent av buddhistene. Boken er et kapittel fra en de såkalte 5 klassikere (Wu ching) som bærer tittelen Li chi. Chu Hsi hevdet at forfatteren av Chung yung var Mester K'ungs barnebarn, Tzu Ssu (K'ung Chi).

Skriftet hevder å presentere et sentralt tema i konfusiansk tenkning. De to kinesiske tegnene chung og yung uttrykker et konfusiansk ideal som er så omfattende at det inkluderer så og si alle relasjoner og alle aktiviteter i menneskelivet. I praksis betyr chung yung menneskelivets sanne kvaliteter så som moderasjon, rettskaffenhet, ærlighet, oppriktighet, sannferdighet, likevekt, m.m. Kvalitetene anses som "midtpunkter" mellom to ekstremer: man skal verken være for nær eller fjern i sine mellommenneskelige relasjoner og når en sørger eller gleder, skal en unngå overdrivelser. Man skal alltid etterstrebe en form for likevekt og moderasjon, og befinne seg i "midten" mellom enhver ytterlighet. Slik adferd er i overensstemmelse med naturens lov og er det fremste kjennetegn på det høyverdig kultiverte mennesket.
 

Fortsett til neste bok: Ta Hsüeh  (Den Store Lære)