Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro
Noaide-gadzene

Isaac Olsen kaller noaide-gadzer på norsk/dansk for "runefolk" eller "gan-piker". De er kun en halv alen lang, og åpenbarer seg i små barns skikkelse. De er kledd i sameklær og går i lange røde og blå kofter. Rundt livet har de et belte av tinn eller sølv, og på føttene har de vakre kommager med vakre bånd. Ofte har de en skinnlue på hodet og en stav i hånden. Gadzene taler kun samenes språk og forlanger at samene skal følge de samme skikker med hensyn til klær, språk og hus som de selv gjør. Man betraktet gadzene som "engler" og viste dem stor respekt og ære. Senere i sitt manuskript sier Olsen at noaide-gadzene er noaidenes "selskabsmænd, ledsagere, leedere og lærere" (s.83), og at noaidene holdes høyt i akt og verdighet av samene som deres profeter, vise mestere og lærere fordi de har makt til gjøre både godt og ondt.

Gadzene åpenbarer seg for de fleste samer, men særlig for de som kommer fra noaideslekt. Overfor dem tilbyr de gratis tjenester og opplæring i noaidekunsten, og de som har blitt lært av dem, blir de mest lærde og beste noaider. Disse ikke bare kan, men må lære opp andre noaider i den samme kunst som de har lært hos dem fordi gadzene pålegger dem dette som deres livsoppgave. Folket har til gjengjeld plikt til å underholde sine noaider med lønn (værro):

Alle skal give Noiderne aarlig aars, to gange om aaret i det mindste Een gang om sommeren, den anden gang om vinteren, sin tilbørlige skatt og Rettighed, som er paa biudet af den første Noidus og Noide-gadzerne, og den kalder de paa deris maall Wuerro, og Naar Noiden kommer Reisende, saa siger de hand kommer og kræver sin Werro, for uden den særdelis løn, som hand faar hos hver den som hand hielper i Nød, sygdomme, U-lycke, og andre tilfælde. (s.83)
I hver sameby er der 3-4 personer som er mestere i kunsten og er verdige til å kalles noaider. Også andre kan litt, men de regnes likevel ikke som noaider. Olsen nevner forøvrig at også kvinner opptrer som noaider; de kalles Noide Kalcko (noaide-galggo), dvs. noaidekvinner.

Når en gadze viser seg for en same og tilbyr ham gratis opplæring, ble det ansett som meget nyttig. Det ga mange fordeler som f.eks.:

Svarte en ja på tilbudet fra gadzen, begynte opplæringen som inneholder flere elementer:

Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø