NOAIDEN I SAMISK TRADISJON
forelesningsnotater til religionsvitenskap
grunnfag, Universitetet i Tromsø
(c) Roald E. Kristiansen
I. Funksjon
-
M.Eliade: Sjamanens funksjon: spesialist
i transeteknikker; frisjelen forlater kroppen for å reise til de
øvre verdener eller til underverdenen (dødsriket).
-
Å.Hultkrantz: Sjamanen er en
sosial funksjonsbærer som oppnår ekstase ved hjelp av beskyttelsesånder
for å skape kontakt med den overnaturlige verden på vegne av
sine gruppemedlemmer.
A. Karakteristiske trekk ved sjamanistisk religionsutøvelse:
-
tro på en åndelig verden som noaiden kan oppnå kontakt
med
-
sjamanen er en sosial aktør som formidler mellom gruppen og den
åndelige verden
-
hjelpeånder assisterer sjamanen i kontakten med åndeverdenen
-
sjamanen erfarer den åndelige verden gjennom ekstasen.
B. Sjamanens oppgaver:
-
1. Helbreder: stille diagnose og gjennomføre behandling
a) sjelen er mistet eller stjålet og må gjenfinnes
b) identifisering og gjerning av fiendtlig objekt som volder skade
-
2. Spåmann: avdekker skjulte eller fremtidige forhold, finner tapte
ting
a) bruk av trommen som arbeidsredskap
b) andre redskaper (steiner, bein, etc.)
-
3. Ledsager sjelen fra livet til dødsriket
-
4. Magiker som utøver jaktmagi, finner og fortroller byttet
-
5. Offerprest ved offerhandlinger.
C. Sjamanismens verdensbilde:
-
Natur- og livsvesener er besjelet med liv og vilje, kvalitativt likeverdige
-
Sjel og kropp kan adskilles, sjelen kan forlate kroppen
-
Tilværelsen består av ulike verdener ordnet i en hierarkisk
struktur
-
Åndelige vesener befolker de ulike verdener
-
Sykdom har sin årsak i forhold knyttet til andre verdener
-
De ulike verdener er forbundet, kontakt er mulig
-
Sjamanistiske teknikker formidles gjennom innvielse og opplæring
-
Kontakt med andre verdener utøves i ekstatisk tilstand.
II. Innvielse
A. Formål og konsekvens:
-
føre noaide-kunsten videre
-
hjelpe seg selv og andre i praktiske og åndelige ting
-
avvisning av kallet medfører lidelse eller død, aksept fører
til at en kan bli mektig og rik
B. Utvelgelse:
-
kall til å være noaide arves gjennom slekten
-
den enkelte utvelges vanligvis av en eldre noaide
-
en kan også søke kunnskapen på eget initiativ
C. Initiering:
-
1. Protest: det er farlig / ubehagelig å ha noaide-kunnskap
-
2. Sosial isolasjon: mottagelighet for gadze-møtet
-
3. Fysiske og mentale prøvelser: fremkaller gadze-møtet
III. Opplæring
A. Mestring av bevissthetsendringer
-
skal kunne se skjulte sykdomsårsaker og helbrede dem
-
skal formidle lykke / ulykke i jakt, fiske og arbeidsliv
-
skal hente informasjon som er skjult i tid og rom
B. Møte med gadzene
-
gadzene er åndelige vesener (hjelpeånder); etisk tvetydighet
-
gadzene viser ser i skikkelse av
a) små skillelser er som bare snakker samisk
b) dyr som senere blir noaidens hjelpeånder
c) gode, middelmådige og onde vesener
-
opplæring i å joike, rune og spå, samt hvor ofringer
kan finne sted og hvordan de skal utføres
C. Konsekvenser
-
lønn i form av skatt
-
bundet til den makt som har gitt en kraften
-
fryktet og respektert av andre mennesker
IV. Praksis
A. Mestring av bevissthetsendrende prosesser
-
til fordel eller ulykke for en selv og andre
-
mestrer dyrekreftene ved hjelp av gadzene
-
kontrollerer andres persepsjon og bevissthetstilstand
B. Fortolkningskunst
-
kosmologisk: kommuniserer med og formidler til maktene (sjelsreiser el.
hemmelig kunnskap)
-
antropologisk: forstår å ivareta menneskers behov ved innsikt
vunnet fra egen personlig / åndelig erfaring
-
sosialt: verner, formidler og fornyer samisk tradisjon
C. Etisk perspektiv
-
slekts- og klanetikk; ingen etisk universalisme
-
mektige noaider bruker gadzene til både godt og ondt
