Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro 
Riter i forbindelse med fødsel

Når en kvinne blir med barn skal hun ha i beredskap og tilrede en liten hund inntil det blir tid for å føde. Hunden skal ofres før hun føder slik at fødselen skal lykkes både for barnet og henne selv. Hun drikker også en porsjon tran som skal gjøre lemmene smidigere slik at fødselen kan gå lettere. Dersom problemer likevel oppstår ved fødselen, tilkalles noaiden. Denne fremfører da sin Noide messo eller Joige Messo der han bruker trommen sammen med andre gjenstander (hornhammer, steiner, messingringer, kjeder, sakser, kniver og skrapejern, mens han joiker og synger "ganviser" inntil han faller i besvimelse. Også noaiden drikker tran slik at "hans brøst skulle blive dis lettere og hans hals dis glattere til at siunge, Rune og joige". Drikken kan også forsterkes med lut, "det er aske og vand tilsammen koget, saa og Rupzias [ruppa-tsjattse, dvs. grugg-vann], det er gruge og vand tilsammen med raad fiske hover, been, og sloe, som er fiske tarmer, og dette skal give dem krafft og størcke i konsten, saa at trolddommen skal vircke dis bedre" (s.15).

Når noaiden våkner opp, forteller han hva han har sett og hørt mens han lå i dvale. Videre underviser han om "hva som skal være", dvs. hvorfor noe er galt, samt hva som er nødvendig for å tilfredsstille de underjordiske krefter (Jammis-steller) eller eventuelle vrede guder som har forhindret en god fødsel. Noaiden gir deretter beskjed om at et godt og fett offerdyr må ofres for å bevirke forsoning. Det kan være et lam, vær, geit, bukk, kje eller også unge reinsdyr. Når han har fått det begjærte offerdyr, fører han det til offerstedet og ofrer det der. Først skjærer han en bit av ørene og halen mens dyret enda lever og legger det ved offerstedet. Deretter stikker han det, hvoretter han slakter og flår dyret. Blodet smøres på de trær som kalles Lødt Morra og så skjæres en bit av hvert stykke eller fra hvert lem på dyret og legges på offerstedet sammen med skinnet, hornene og klovene. Mens kjøttet kokes smøres fettet som dannes på steinene. Ytterligere noen biter av det feteste og beste kokte kjøttet legges på offerstedet, hvoretter noaiden og hans følge spiser det resterende kjøttet. Alle bein sankes nøye sammen og legges på offerstedet.

Når barnet er født og alt er gått vel, tar man en fet 2 år gammel okserein (Varekas), gjeldsimle, eller en god reinkalv - eller og om en ikke har noe annet, en fet okse, kvige, kalv, lam, vær, geit, bukk eller kje, og binder en lue av lin eller lerret på hodet av det dyr som skal ofres, og graver det helt ned i jorden med skinn og alt. Dette offer skal de makter ha som bor under jorden og som kalles Jammis-steller, Jaamis-sid eller Jammis-Cuuser (jâmiš = en avdød; sid (siida) = sted, hjem; jâmišcuus (kuoš) = "dauing") fordi de opptrer i ulike skikkelser med forskjellige anliggender. De har alle sitt tilholdssted under jorden, men kan også komme opp over jorden når de har noe de skulle ha utført. De må ikke forveksles med de vanlige gufihtar, underjordiske. Når noaiden har utført sine plikter, får han betaling on kan være en okserein, en sum penger (en eller flere "kryss-dalere") eller gjenstander av sølv. Dersom ikke betalingen er god nok, kan han betale dem igjen med ulykker og plager.



Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø