Samisk religion
En kortfattet oversikt
Karakteristikk av Roald E. Kristiansen
Samenes gamle religion var en naturreligion som bygget på en animistisk livstolkning der menneskets og naturens væren er nært forbundet ved at alt liv er besjelet. I likhet med andre nordlige folkegrupper hadde religionen en sjamanistisk kultusform der en noaide fungerte som religiøs leder. Selv om det har vært ulike religiøse tradisjoner knyttet til de forskjellige samiske områder, regner vi likevel med at der har vært en grunnleggende felles struktur innenfor hele det samiske området. Vår kunnskap om den gamle religionen kommer stort fra det prestene og misjonærene skrev ned og bærer preg av deres kristne verdier og idealer for det religiøse liv (se: Kildeskrifter ). Nedenfor finnes noen eksempler fra kildematerialet:Historia Norwegiae (1100-tallet) Peder Claussøn Friis (1632) Ludvig Chr. Paus: Instruks for helligdagsvektere (1711) Isaac Olsen: Om lappernes vildfarelse og overtro (1715) Anonymus (1720-tallet) Jens Kildal (ca. 1740)
Ettersom eldre samisk kultur var knyttet til veidesamfunnets livsform, var
også religionen preget av ritualer forbundet med jakt og fangst, samt
forholdet til reinen som den viktigste næringskilden. Offer til de
livgivende makter var viktige for å trygge livsgrunnlaget og ble utført
ved seider (se bilde til høyre
av "Piggsteinen" i Ramfjorden v/Tromsø), dvs. hellige steder i naturen.
Slike steder skilte seg ofte ut på grunn av uvanlig form.
En grunnleggende idé i kulten var at alle livsvesener har i hvert fall to sjeler, en sjel som er knyttet til kroppen og en frisjel som kan manifestere seg utenfor kroppen og oppfattes som en beskytter og vokter av livet. Dyrene er menneskets likeverdige og skal behandles med respekt. Ikke bare dyrene, men også steder kunne ha slike vokterånder som skulle respekteres ved f.eks. offerhandlinger. Særlig viktig var bjørnen. Ritene knyttet til bjørnejakt var strenge og skulle sikre dens fortsatte liv og at den ikke hevnet seg på jegerne. Andre riter skulle sikre lykke for jakt og fiske, eller de skulle sørge for trygge forhold i forbindelse med reindriften, f.eks. når reinen skulle over en fjord eller et sund.
Lederskap
En noaidie sin virksomhet var ofte forbundet med helbredelsesriter eller
med ervervelse av kunnskap som kunne hjelpe en i dagliglivet. Hvis fiendtlig
innstilte makter hadde røvet en persons sjel, kunne noaiden ved hjelp
av tromme og joik sette seg selv i en tilstand (transe) der han fikk kontakt
med den angjeldende makt for å forhandle om vilkårene for løskjøpet
av den sykes sjel. Han kunne også få hjelp av sine hjelpeånder
finne bortkomne rein, stjålne gjenstander eller forutse fremtiden og
se truende farer. Noaiden fungerte som et mellomledd mellom den synlige verden
og de makter som holdt til i himmelske og underjordiske regioner. (se:
Noaiden: forelesningsnotater
)
Guder og Makter
Der har neppe vært et teoretisk utbygd "system" for å tolke de
ulike makter og deres innbyrdes relasjoner. Det var nok heller misjonærene
som sørget for å tolke sine innsikter i de samiske guddommer
inn i en religiøs kosmologi. På bakgrunn av deres systematiseringer
har det blitt vanlig å dele inn maktene i fire hovedkategorier:
En introduksjon til Thomas von Westens misjonsstrategi
Bibliografi
En anbefalt litteraturliste
for den som vil vite noe mer ...