Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro 
Om samenes språk

Samenes første språk var lite egnet til trolldom, hevder Olsen. Derfor ble det sagt at den første noaide og senere noaide-gadzene hadde lært dem et annet språk som bedre kunne la seg bruke til slike ting og som var bedre egnet til deres joik. Dette beskyttet dem også mot innsyn fra utenforstående, særlig fra kristne. Olsen ser dette i lys av sine egne erfaringer. Etter hvert som han lærte det samiske språk og man ikke lenger kunne skjule seg bak de språklige barrierer, fant samene i både Varanger og Kvalsund på nye ord for å hindre hans innblikk i deres verden. Han gir en del eksempler på slike "nye språk", noe Qvigstad anser som et slags "kråkemål". Noen av ordene er imidlertid vanlige samiske ord eller i hvert fall ord som ligner samiske ord. Selv tolker Olsen de språklige endringene som uttrykk for at samene alltid vil ha det som ingen forstår fordi de ikke vil at mørkhetens gjerninger skal bli åpenbart for andre.

Eksempel på "hemmelige språk":

Kussne dussne dossne bussne,
sissne mussne dassne bussne,
mogssne ossme dassme - æssme,
ossme ædssme boussme dossme,
missne dissne sassne sassme dossme
Issne mussne meissne sassme.
Et nytt språk som man fant på for å narre ham med lød slik:
Daarskel, Dærskel, laadskel, læuxel, pudhær, pussier, pusser,
Dirskel, laadskadt, pyssier, rinssas, niallakas, nilszie, kagKier,
Daudemilk, Rupmilk, kommo milk, toppogullisefft, toppotobabsefft.
Det tredje nye "språk" fikk han høre i Kvalsund i 1715:
Dieckomus, Ziommeck, Kioulleck, Niaussadt, nialckie, niapest nioug,
saune, zioullossæmen, ziorga, boukelum, aagossej, snørdades, skarro, Kuorvoi.




Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø