Taoismens grunnbegreper: Tao


 
Det kinesiske skrifttegnet for Tao er sammensatt av to tegn: det ene betyr "hode" eller "leder" og det andre "føtter" eller "gradvis fremskritt". Det sammensatte tegnet viser derfor til en fremadskridende bevegelse ledet av noe eller noen. Tao er det viktigste begrepet i taoismen, men som begrep kan det ikke gjengi den realitet det henviser til. Lao-tzu sier at hvis han ble presset til å beskrive Tao nærmere, ville han bare kunne si at det er "enormt". Tao er alle tings opphav og det som gir hver enkelt ting deres karakteristiske eksistensform. Ikke-væren (wu) og væren er to aspekter ved Tao. Ikke-væren betyr ikke "intethet", men fraværet av sansbare kvaliteter. Det gjør ikke-væren til høyere enn væren og kan best betegnes som den "tomme begynnelse" som inneholder alle muligheter (potensialiteter). Når taoisten i sitt sinn realiserer Tomheten, innebærer det at en har frigjort seg fra alle hindringer og distraksjoner slik at Tao kan manifestere seg i mennesket fritt og spontant. Det er slik Tao regulerer hele kosmos og det er vismannens oppgave å forstå Tao på en slik måte at ens handlinger fritt kan delta i Tao's selvrealisering uten personlig påvirkning og innblanding - i det som har vært benevnt som "ikkehandling" (wu-wei).

Virkelighetsforståelsen i kinesisk tradisjon er verken materialistisk eller spiritualistisk. Tilværelsen er en hierarkisk organisert helhet der enhver del reproduserer helheten. Mennesket er et mikrokosmos som korresponderer med makrokosmos. Mennesket og kosmos utgjør korresponderende systemer som kan beskrives på mange måter. Blodet strømmer gjennom kroppen slik som elvene fører vann gjennom landet og kroppen har 360 leddforbindelser fordi det rituelle året har 360 dager. Ifølge den religiøse taoismen er kroppens indre bebodd av de samme guder som i makrokosmos. Den religiøse vil kunne søke etter en lærer i Kinas hellige fjell inntil en selv oppdager læreren selv i et av "palassene" inne i sin egen kropp.

Tao er et dynamisk begrep og refererer til alle tings tilbakevending til sitt utgangspunkt. "Reversjon" er den måten Tao virker på: alt vender i siste instans tilbake til seg selv, uansett hvor ekstremt det under en tid ytrer seg. Alle eksisterende ting sitt opphav i en udifferensiert enhet. Når Tao beveger seg, oppstår tingenes mangfold, men før eller senere vender de også tilbake dit de kom fra. Selv liv og død er en del av denne prosessen fra ikke-væren til væren og tilbake til ikke-væren. Den udifferensierte enheten tapes imidlertid aldri, men ligger under hele prosessen og regulerer den i alle dens uttrykksformer.

Idealet om den udifferensierte enhet gjelder både for den enkelte og for samfunnet. For individet betyr det å søke en visdom som orienterer seg i retning av deltagelse i naturens livsrytmer. For samfunnet betyr det en tilbakevending til det enkle samfunnet hinsides sivilisasjon og organisert struktur. Den enkelte kan imidlertid realisere Tao også i det gjennomregulerte samfunn. For denne er det viktig å skape et tomt rom inne i seg selv som gjør at en kan erkjenne den udifferensierte enhet. Om Lao-tzu ble det sagt at han "vandret fritt i alle livsveseners opprinnelse" fordi han gjennom kontemplasjon betraktet alle tings tilbakevending til utgangspunktet. Etter at han hadde oppnådd fullkommen tomhet og forble i stillhet, kunne han betrakte tilbakevendingen av alle ting til deres opprinnelige natur.

Intet er derfor statisk i en taoistisk virkelighetsforståelse. Alle ting er underlagt periodiske svingninger og forvandlinger. Det er denne forvandlingsprosess som analyseres og tolkes i den taoistiske spådomskunst slik en fremfor alt finner i boken I Ching ("Forvandlingens bok"). Her symboliseres forvandlingen ved 64 heksagrammer, dvs. samlinger av brutte og rette linjer satt sammen i visse mønstre. Ved å tolke og forstå heksagrammenes endringer, ser en samtidig de endringer som foregår i tilværelsen og som påvirker menneskelivet slik at en kan tilpasse seg endringene og innrette seg etter dem. Vismannen er den som makter å tilpasse seg den alltid foranderlige virkelighet slik at selv deltar i Tao's manifestasjonsformer. Vismannens ekstatiske enhet med Tao er å bevege seg sammen med Tao uten å søke endringer med basis i egne interesser og egen vilje. Dermed fremmer vismannen et livsideal preget av fred, ro, harmoni og likevekt i sinnet, og det er slike idealer som det tradisjonelt har vært viktige å kultivere i kinesisk kultur.

Oversikt:

1. Generell karakteristikk
2. Vismennene og skriftene
3. Religiøse idealer
Filosofisk taoisme
Lao tzu og Tao Te Ching
Den vise
Religiøs taoisme
Chuang tzu
De udødelige

Noen grunnbegreper:

Tao
Te
Yin og yang
Ch'i