Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro 
Trollmessen

Folk betraktet noaiden som en gudsmann og sa at "før End de skal forlade Noiden før skal de lade sit lif, thi hand hielper meget snare End gud, og om de Raabe alldrig saa meget til gud siger de, saa hielper hand icke men Noiden hielper straxt" (s.99). Man argumenterte også med at dersom hans kunst var av det onde, så kunne han ikke gjøre noe godt, men ettersom han gjør godt, så er hans kunst av Gud og er god. Derfor søkte folk noaidene når der var sykdom eller ulykker og anmodet dem om hjelp gjennom "trollmessen". Når en har mottatt slik hjelp,

berømer de og priser Noiden ihvor de kommer at alle skal komme til at høre det, hvor meget godt Noiden kand giøre, og sige, hafde den icke kommet den gang den guds mand eller hand hafde icke fundet den gang, den guds mand, saa hafde hand mist det og det den gang, Enten sit lif qvinde eller børn, eller Kreature, eller og hand hafer aldrig mer faaet lycke til skytterie og fiskerie (s.99).
Det er av gadzene at noaiden lærer å holde messe, dvs. hvordan han skal komme i en slik tilstand at hans sjel blir frigjort fra kroppen slik at den kan reise og hente den nødvendige kunnskap. Etter å ha utført sitt oppdrag, vender den tilbake til noaiden hvoretter de riktige tiltakene kan settes i verk som kan løse de problemer en står overfor. Ifølge Olsen foregår messen som følger: Olsen avslutter med en tale om hvor forferdelig denne messen er og hvor ille noaiden er blitt gjennom sin omgang med djevlene som tjener ham og som han benytter i sin tjeneste.


Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø