Isaac Olsen: Relation om lappernes vildfarelser og overtro 
Trommen

Trommen eller "runebommen" som noaiden har, er laget av en rikule som er uthulet og dekket med skinn. Treet som trommen er laget av, skal helst ha vokst på underlig vis og på et særskilt sted som ved en foss eller i en dyp dal, langt fra andre trær. På baksiden av trommen er der to lange hull som noaiden bruker til å holde trommen med venstre hånd mens han slår med høyre hånd. På skinnet er det malt alle slags dyr og fisker, samt guder og engler, ja endog djevelens bilde finnes der. Trommer er prydet med messingkjeder og ringer som kan lage lyd når den blir slått på. Noaiden skal også ha et løst stykke messing eller kobber som er vakkert utskåret og pyntet, samt en hammer laget av horn. Når hammeren og messingstykket ikke er i bruk, stikkes de inn i trommen gjennom hullene på baksiden. Ved bruk plasseres messingstykket på trommeskinnet og noaiden banker så med hammeren på trommen. Da er det viktig å følge med hvor messingstykket beveger seg og på hvilket bilde det blir stående ettersom det tolkes som et varsel. Hvis det beveger seg i samme retning som solen beveger seg på himmelen, så er det et godt varsel, men hvis det beveger seg mot solen, er det et dårlig tegn.

Når noaiden slår på trommen, legger han øret ned til den og lytter til hva som sies av gadzene inne i trommen, for da kan han få svar på hva det spørres om. For å beherske en slik kunst, er det viktig å kunne lage den riktige mat og drikke som gir kunnskap. Denne noide boromus og jockomus skal han spise og drikke, og den styrker noaiden i utøvelsen av hans kunst. Dermed blir han like sterk og klok som noaide-gadzene slik at han kan lære andre i den samme kunst.

Men selv om noaiden kan bli like sterk og vis som gadzene, lever de likevel sitt eget liv og står i hans tjeneste - endog uten at han vet det selv. En noaide, Ole Peder Nixsøn, hadde en datter som giftet seg med en han ikke ønsket. Gadzene som visste om hans vilje og at han var sint på datteren, gikk da hen og drepte datteren og "spiste henne opp" uten at faren visste det. Først da gadzene kom til faren med blodet strømmende ut av kjeften og fortalte at de hadde gjort som han hadde tenkt, forsto faren deres makt. Han beklaget senere at de hadde drept henne, men selv om han var noaide, kunne han ikke rå med gadzene. Likevel traktet mange etter gadzene fordi de ved deres hjelp kunne bli høyt respektert og fryktet, og fordi de kunne hjelpe en til å bli rik og få stor innflytelse. De som avviste deres tjenester, kunne komme til å bli hardt straffet av gadzene både med sykdom og død. Det var derfor sjelden at noen maktet å stå imot deres kraft over lengre tid. Som regel endte det med at en måtte ta imot deres tjenester, enten en ville det eller ikke.
 


Utarbeidet av Roald E. Kristiansen til bruk for studenter ved
Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø