Taoismens to uttrykksformer

Det er vanlig å skille mellom to ulike former for taoisme:

 filosofisk taoisme (Tao-chia)

Den filosofiske taoismen assosieres med skrifter som Tao-te Ching (Dao de jing) Chuang-tzu (Zhuang zi) og Lieh-tzu. Disse ble stort sett skrevet i borgerkrigstiden fra 481 til 221 f.Kr. De sentrale ideer kretser omkring begrepene tao og tê der det førstnevnte betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde som kan erfares gjennom den mystiske ekstase, og sistnevnte betegner manifestasjonen av tao i alle ting. Det å besitte fylden av tê innebærer å være i fullkommen harmoni med ens opprinnelige natur. Den som har oppnådd en slik tilstand forstår naturens ordninger i sin helhet og trenger derfor ikke frykte noe verken i liv eller død. En slik person er en vismann som avstår fra all formålsrettede og aktive handlinger. I stedet følger den vise prinsippet om wu-wei, dvs. den ikke-formålsrettede handling som er spontan (tzu-jan) og uten baktanker. Dette er slike handlinger man er vitne til når en f.eks. ser fugler flyr og fisk svømmer. Naturens ordninger viser mennesket hvordan det bør innrette sitt liv.

 religiøs taoisme (Tao chiao).

Den religiøse taoisme med formulerte læresetninger, formalisert kult og institusjonelt lederskap utviklet seg i det 2.årh. e.Kr. og bygget på temaer og religiøse teknikker forbundet med ønsket om udødelighet. Selv om en slik form for taoisme står i et klart spenningsforhold til den filosofiske taoismen, fant man likevel elementer i de filosofiske tekstene som pekte i retning av livsforlengelse og beskyttelse for de som fulgte tao. De vise ble tolket som hsien, "udødelige", og dannet kjernen i den åndelige søken for de religiøse taoister. Lao-tzu ble guddommeliggjort som åpenbarer av hellige tekster og tolket som en frelser som hadde utviklet de nødvendige teknikker for å oppnå udødelighet. Teknikkene besto av:
 
  • diett-forskrifter avhold fra mat som fremmer sykdom, alderdom og død
  • pustekontroll og meditasjon visualisering av guder som ville hjelpe en til udødelighet
  • seksuelle øvelser unngå ejakulasjon i seksuelle handlinger
  • alkymi-eksperimenter midler som skulle invertere den normale aldringsprosessen
  • bruk av magiske amuletter beskytter mot ondskap og fremme helbredelse av sykdommer.

  •  

     

    Ved å bruke slike teknikker, fremmet man de livskrefter som man er utstyrt med fra fødselen av, men som vanligvis hemmes gjennom innflytelsen fra det verdslige liv og hindrer den åndelige utviklingen.

    Den religiøse taoismen har også sine røtter i andre trekk i den gamle kinesiske kulturen, ikke minst i den sjamanistiske tradisjon der religiøse spesialister kunne kontakte de åndelige verdener, og i den liturgiske tradisjon der spesialister i riter og offerhandlinger kunne opptre som magikere og helbredere av sykdom.


    Oversikt:

    1. Generell karakteristikk
    2. Vismennene og skriftene
    3. Religiøse idealer
    Filosofisk taoisme
    Lao tzu og Tao Te Ching
    Den vise
    Religiøs taoisme
    Chuang tzu
    De udødelige

    Noen grunnbegreper:

    Tao
    Te
    Yin og yang
    Ch'i